KRISTIANSAND: — Det skulle ikke forundre meg at pytonslanger kommer opp doskåla, når rotter går to etasjer loddrett opp i avløpsrøret i huset og inn gjennom vannlåsen, kan nok slangen gjøre det samme.
Det forteller skadedyrtekniker Torbjørn Lund i skadedyrfirmaet Anticimex til fvn.no. På vegne av Kristiansand kommune sørger Anticimex for at det legges ut rottegift i 500 av byens nesten 7000 avløpskummer.
— Senest for et knapt halvår siden hørte jeg om en kvinne som fikk ei rotte opp i doskåla her i byen, forteller avdelingsleder Ulrik Ulvnes i Miljørettet helsevern i Kristiansand til fvn.no.
I løpet av ett år, under gunstige forhold, kan ett rottepar være opphav til 1000 nye rotter. Rotteplagen varierer noe fra år til år, og fra bydel til bydel i Kristiansand. Men for eksempel Auglandsbukta ved Auglandsbekken, er ett av de mest plagede områdene.
— Ved bekkefar er det alltid ett problem, og i Auglandsbukta skjer det fortsatt at folk mater fuglene ved å kaste brødsmuler og annet i strandkanten og på land. Dette blir mat for rotter, sier Ulvnes.
Han mener rottefaren er økende blant annet fordi folk kaster mer og mer søppel, og dagen dunkene skal tømmes kommer ofte fugler og river ut søpla så matrester og annet spres.
Derfor er det satt i gang et opplegg i forbindelse med Ren By-prosjektet, sammen med renovasjonsavdelingen i kommunen, for å redusere søppel og matrester utenfor dunkene.
Men gjennom utleggingen av rottegiften mener Ulvnes og Lund at rotteplagen er under rimelig kontroll i Kristinansand.
— Hva gjør du om det kommer ei rotte opp i doskåla?
— Da trekker du bare ned, så flyter den ut i kloakken igjen, sier Ulvnes.
To ganger i året legges det ut rottegift i 500 kummer i kommunen. Etter fire-fem uker kontrolleres disse. Når 50 prosent av giften er spist opp, blir det satt ut mer og så kontrollert igjen etter en tid.
FAKTA
BRUN ROTTE
(Rattus Norvegicus)
Brunrotta er altetende, og trives i det skjulte, gjerne i litt fuktige områder. Brunrotter lever i samfunn, er sky, og mest aktiv på døgnets mørke timer.
Brunrotta formerer seg voldsomt. Et rottepar og deres avkom kan på et år telle opp til tusen nye individer.
Brunrottas fortenner vokser konstant og for å holde tannveksten nede gnager den på alt. Rotta kan gjøre enorme skader på bygningskonstruksjoner og føre til kortslutninger i elektriske anlegg.
Brunrotta er alteter og en alvorlig smittespreder. Dette kan skje ved at gnagerne forurenser matvarer med urin og ekskrementer.