GARDERMOEN: I sin første store tale som partileder trakk Jensen opp klare ideologiske grenser mot den gjeldende sosialdemokratiske tenkningen.

– Et oppblåst byråkrati, støttet av politikere som bare skyver ansvaret fra seg, skaper frustrasjon og irritasjon blant folk flest. De områdene som virker best i det norske samfunnet, er de som folk har kontroll over selv, der de kan ta egne valg og bruke penger i tråd med egne prioriteringer, sa Jensen.

Overraskende nok blir hun sittende med formannstittelen, ettersom landsmøtet stemte ned forslaget til vedtektsendring og innføring av det kjønnsnøytrale begrepet «leder».

Det var stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen som gikk imot forslaget som han betegnet som en levning fra 1970-tallet, et utslag av misforstått likestilling. Endringen krevde to tredels flertall, og Knudsen fikk med seg et så stort mindretall at forslaget om «leder» ble effektivt stanset.

Carl I. Hagen ble dermed ikke «Norges siste partiformann» som han omtalte seg selv som under opptakten til landsmøtet, der lederskiftet ble klubbet.

Eksperiment

Siv Jensen tok med landsmøtedelegatene med på et tankeeksperiment der hun fra avstand overserverte hverdagen til en gjennomsnittsfamilie som trengte ulike typer hjelp fra det offentlige omsorgsvesenet.

– Hva skal til for å skape konflikter? Ikke det som dreier seg om varekjøp, forsikring, bolig, telefon o. l. Dette har staten nemlig ikke noe med. Her forvalter familien sine egne penger og tar egne beslutninger. Men når medlemmer av familien møter det offentlig, enten det er skolen, trygdekontoret eller omsorg, går det i stå med en gang, sa Jensen.

Hun mente at utfordringen ikke er å skaffe politisk kontroll over stadig flere områder av folks liv, men heller finne ut hvordan politikernes innflytelse skal begrenses.

– Ansvarsfraskrivelse, der saker kastes mellom ulike forvaltningsnivåer, er blitt den store svøpen. Skolen skal skape individualister, ikke A4-elever. Men folk flest har ikke noe valg og forbrukermakt å bruke, tordnet partilederen.

Frie valg

I omsorgssektoren vil både brukerne og deres familier gjerne ha innflytelse over valg som gjelder pleiehjem, mat, vask og stell. Men får de det?

– Nei, det gjør de ikke! Det er moralsk forkastelig å skape et samfunn hvor de eldre ikke har innflytelse over sine egne liv. Her svikter politikken. Systemet klarer ikke å innfri den enkeltes krav, sa Jensen.

Hun sa at velferdssystemet virker passiviserende. Folk får sine lovbestemte penger, men det er ingen som har tid eller kunnskap til å se bak fasaden i hvert tilfelle for å finne ut hva som egentlig trenges.

– Vi må se menneskene i systemet! Dette har med verdighet og anstendighet å gjøre.

Jensen utfordret de rødgrønne: Når politikken så ofte svikter, hvorfor skal det offentlig stadig ta over nye områder?

– Hvis vi begrenser politikken, og lar folk beholde mer av pengene sine selv, vil alle tjene på det, sa partilederen.

Hun tok programmessig opp forslaget om å bruke mer oljepenger og investere på områder som gir kompetanse, avkastning og trygghet i framtiden. Prioriterte områder bør sikrer gjennom budsjetter som strekker seg over fem-seks år, ikke seks måneder som i dag, mente partiformannen.