MARNARDAL: På programmet sto den norske familiefilmen «Venner for livet».

— Vi hadde lyst til å finne på noe annerledes. Det er jo ikke så mye å gjøre her oppe, forklarer Andreas Imeland.

En av bygdas gutter vi finner i full sving med aggregatet som skal gi strøm til dvd-spiller, prosjektor og en lydgivende boomblaster. Etter litt påfyll av drivstoff, er den i gang igjen.

Gøy med kino

— Det blir mye turer, jakt og fiske her oppe. I tillegg kjører vi litt firehjuling, og noen er med i 4H. Likevel er det jo ikke så mye spennende som skjer hvor det er så mange tilstede, så dette er gøy, mener Lasse Imeland (11), bror til Andreas, mens kameratene Erlend Sør-Reime (14) og Gard Nedregaard (13) nikker samstemte.

Storskjerm

På pappa Anstein Imelands gård, på Bjeddan mellom Øyslebø og Nodeland, er det liv og røre denne fine, men kjølige fredagskvelden.. Noe som ikke er uvanlig i seg selv. Men i enden av det lange jordet som i vinter har vært hyppig besøkt av den lokale

skolen på skitur, lyser en flere kvadratmeter diger storskjerm opp foran folkemengden. De aller fleste fra Høye og Breland i Marnardal.

Samhold

— Dette er tredje året vi gjør dette, og med like stor suksess hver gang, mener Anstein.

Bak ham springer barn utålmodig rundt og venter på at kinoforestillingen skal starte. Noen griller pølser på bål, mens andre rigger seg til i det store militærteltet de skal overnatte i, etter filmen.

— Det er godt samhold på heia, og vi liker å være ute. Når vi går sammen om å se film, er det helt naturlig at det skjer utendørs, mener Nils Harald Sør-Reime.

Sammen med Oddgeir Steinberg står han for det tekniske, noe som er en utfordring i seg selv midt i skogen.

Bosetting

— Vi blir nødt til å ha bedre lyd, mener Steinberg, og sender av sted en av guttene på gården etter sin boomblaster.

Det gir oss litt tid med den voksne generasjonen, som også tenker framtid i forbindelse med en slik happening.

— I et litt lenger perspektiv håper vi også at dette er en ting som kan gjøre bygda vår attraktiv senere i livet. Vi ønsker for all del at barna reiser bort på skole, og får seg andre erfaringer i livet. Samtidig vil vi jo at de skal se tilbake på barndommen her som positiv og spesiell. Det gjør at de kanskje ikke har for store traumer med å bosette seg her som voksne, forklarer Anstein Imeland.

Praten går om en fantastisk skivinter, om lokale dugnadshjelpere som har kjørt opp løyper i kilometervis, og om samholdet på heia.

Snubleferd

— Er det noen som tar et initiativ, er folk kjempeflinke til å stille opp. Det tror jeg er ganske unikt for heisamfunn, mener Nils Harald Sør-Reime.

Før kinoen endelig er klar til start.

— Noe av det morsomste er når folk skal hjem igjen i bekmørket. Da er det mange artige episoder ved omtrent hver tue her, fortsetter han og ler.

De nærmere 60 frammøtte benker seg i campingstoler, på sitte- og liggeunderlag, eller på moder jord. I det stadig mindre kveldslyset lyser skjermen stadig sterkere mot nattehimmelen. Snakk om ekte bygdekino!