OSLO: Høyre kapret 17,5 prosent av stemmene i skolevalget, og gjorde et av sine beste skolevalg noen gang. SV og Frp gikk mest tilbake i forhold til valget for to år siden, mens Arbeiderpartiet med knapp margin ble største parti.

– Dette er helt fantastisk. Resultatet viser at landets skoleelever er opptatt av politikk, ikke personlige forhold. Nå skal vi unne oss et lite hvileskjær før vi tar fatt på valgkampinnspurten, sier leder Torbjørn Røe Isaksen i Unge Høyre til NTB.

Svakeste noensinne

SV gikk mest tilbake i skolevalget, nærmere bestemt med 5,7 prosentpoeng. Partiet, som tradisjonelt har gjort det meget godt i skolevalgene, fikk kun støtte fra 11 prosent av velgerne og leverte sitt svakeste resultat noensinne.

– Jeg er selvfølgelig skuffet over at vi har gått så mye tilbake. Samtidig gleder jeg meg over Aps gode resultat. AUF har vært veldig radikale i skolevalgkampen, og en stemme til AUF i skolevalget bør bli en stemme til SV på valgdagen, sier SU-leder Kirsti Bergstø til NTB.

Også Fremskrittspartiet som har vært størst i de to foregående skolevalgene, gikk markert tilbake. En nedgang på 3,9 prosentpoeng, gjør Arbeiderpartiet til største parti med 21,4 prosents oppslutning – 0,4 prosentpoeng mer enn Frp. Ikke siden skolevalget i 1997 har Ap vært største parti.

Fornøyd Stoltenberg

– Jeg er veldig glad for at Arbeiderpartiet ble størst i skolevalget. Vi har en framgang på nesten 8 prosentpoeng fra skolevalget foran kommunevalget i 2003, sier statsminister og Ap-leder Jens Stoltenberg til NTB.

Både Høyre og Ap utropte seg selv til valgets vinner tirsdag, og Stoltenberg mener Høyres kraftige framgang er en korreksjon fra et par svake valg.

– Det stemmer ikke. Det finnes ikke noe normalnivå ved et skolevalg, sier Røe Isaksen til NTB.

Blant de øvrige partiene kom Senterpartiet i år på femteplass med 7 prosents oppslutning, fulgt av RV (6,6 prosent), Venstre (5 prosent), KrF (3,8 prosent) og Kystpartiet (2,2). 366 videregående skoler over hele landet med i alt 164.385 elever deltok i skolevalget. Valgdeltakelsen var 72,1 prosent.

Mål på valgvinden

– Skolevalgene har historisk sett vist hvilken vei valgvinden blåser. Årsaken er at de fleste elevene er ubefestede førstegangsvelgere uten partilojalitet, som i større grad blir tatt av de valgvindene som blåser, sier valgforsker Anders Todal Jenssen ved NTNU til NTB.

Han understreker at tendensene i skolevalget som oftest er mye sterkere enn i det påfølgende ordinære valg. Dermed kan en blå orkan bli redusert til en flau bris i ryggen til Høyre.

– Dessuten ser vi at dyktige ungdomspolitikere nærmest på egen hånd drar i land store seire ved enkelte skoler. Ved å studere gamle skolevalgsresultater kan du nesten lese av reiseruta til en Jens Stoltenberg eller en Erik Solheim, sier Todal Jenssen.