LILLESAND: — Det går ofte i «fugledansen» og julesanger. Fra morgen til kveld. Noen spiller også dårlig. Vi ønsker ikke å bli oppfattet som surmulende kjerringer, som ikke vil ha musikk i byen. Men de må kunne flytte på seg, slik at belastningen blir fordelt, sier smykkekunstner Trine W. Rønnevig. Denne uken har Rønnevig jaget og snakket til flere gatemusikanter. I går fikk en trekkspiller fra Romania marsjordre.- Når damen jager meg, får jeg ikke penger og heller ikke mat, sa trekkspilleren til Fædrelandsvennen, på diverse språk, inkludert fingerspråket.Han fortalte videre at han og vennene spiller i de fleste sørlandsbyer og at de sover i biler. Så vinket han og flyttet seg til et annet sted i byen. - Noen står bak disse gatemusikantene. En mann med rompetaske henter penger og gir beskjeder. En gang truet jeg denne personen med politiet. Da fikk musikanten beskjed om å flytte seg, sier Rønnevig.Hun utelukker ikke at flere av gatemusikantene later som de ikke forstår verken engelsk eller norsk. Stengte butikken

Kristin Rosåsen stengte Det Hvite Hjørne og dro hjem for å få fred.- Jeg orket ikke mer og stengte butikken halvannen time før tiden. Jeg måtte bort, sier Kristin Rosåsen.- Nå er jeg tilbake fra ferie og musikantene er der fortsatt. Jeg blir kjempeirritert. De ødelegger hele dagen og kvelden. De sure tonene surrer rundt i hodet hele tiden. Vi kan ikke skru det av, legger Rosåsen til.Både Kristin Rosåsen og Trine W. Rønnevig etterlyser bedre kommunal kontroll med gatemusikantenes spilletid. Etter flere års misnøye med umusikalske gatemusikanter innførte politikerne i vår en nye retningslinjer som skal begrense spilletiden i sentrum.- Jeg har kontaktet så vel politiet som kommunen, men ingen kan hjelpe. Jeg holder på å bli sprø av musikken, sier Rønnevig. Overdøver

— Av og til skrur jeg opp lydnivået på musikkanlegget i butikken, for å overdøve gatemusikantene. En av dem syntes det var morsomt og forsøkte å spille høyere, ler Marianne Hjemdal på Henriks.- Gatemusikantene bytter på å sitte i Lillesand. Kvaliteten på dem er ulik. En far og sønn på banjo har spilt de samme tre sangene i tre år. De må kunne flytte på seg slik at vi kan få en pause av og til, sier Hjemdal.- Det er slitsomt og irriterende. De må overholde reglene som ble laget i år, mener blomsterhandler Cecilie Hauge.- De er jo ikke akkurat noen virtuoser, men gjør vel så godt de kan. For meg gjør det ingenting. Jeg er ganske tunghørt, sier Ove Haus Olsen i jernvarebutikken Ole Olsen.