RISØR: — Bare det var noe jeg kunne gjøre. Bare jeg kunne hjelpe dem. Jeg vet hvilket helvete de går gjennom. Jeg hadde tenkt å ringe foreldrene til de to jentene, men orker ikke. Påkjenningen blir for stor.Det er snart 19 år siden Marianne Rugaas Knutsen forsvant. Hun ble bare borte. I like mange år har mammaen beholdt et ørlite håp om at hun skulle dukke opp. I det minste bli funnet.- Det høres forferdelig ut, men jeg misunner dem nesten. Det er grusomt at to små jenter er drept, men det er bra at de er funnet. Det gir i alle fall foreldrene en mulighet til å komme i gang med en sorgprosess. De vil få en grav å gå til, sier Torunn Rugaas til Fædrelandsvennen.- Hva tenker en mor når barnet forsvinner?- Du tenker ikke. Du handler automatisk. Du leter. Senere så bare eksisterer du. Går inn i apatien. Det er ingen ting som kan trøste deg. Likevel er det godt å ha mennesker rundt seg. Noen som bryr seg. Senere kommer spørsmålene.- Hva er verst?- Det er skyldfølelsen. Du bebreider deg selv: Hvorfor lot jeg henne gå? Hva kunne jeg gjort annerledes? Det vil jeg i alle fall si til foreldrene til Lena og Stine Sofie: De må ikke bebreide seg selv. De må ikke føle skyld. De har ingen skyld i det som har skjedd. Det har bare gjerningsmannen, sier Torunn Rugaas.Det har vært tunge dager for Torunn Rugaas.- Hver gang noe slikt skjer, så ripper det opp i gamle sår. Du har jobbet deg ovenpå, gang på gang. Bare for å bli trykket ned igjen av slike ting. Jeg blir aldri ferdig med denne saken.- Hvordan er livet ditt i dag?- Ja, hvordan er livet mitt. Jeg ser på datteren min Elsebeth (19) og tenker at hun er livet mitt. Det var tanken på at Elsebeth, som bare var fire måneder da Marianne forsvant, trengte en mamma som gjorde at jeg klarte meg gjennom den første tiden. I dag er jeg uføretrygdet. Jeg er sliten. Men jeg klarer meg.Også den pågående Quick-saken i Stockholm gjør at det blir ekstra mange følelser satt i sving for Torunn Rugaas.- Jeg vet ikke lenger om jeg tror at Quick drepte Marianne. Jeg er veldig i tvil. Det er vanskelig å fatte at en mann kan huske så mange detaljer så mange år etter. Spesielt når han påstår at han har drept 25 mennesker. Nei, jeg vet ikke. Quick er vanskelig å tro på, mener Torunn.- Hva vil du si til foreldrene til Lena og Stine Sofie?- At de må la seg få lov til å sørge. Det vil ta lang, lang tid. Men de må ikke bebreide seg selv. Tiden leger ikke alle sår, men du lærer deg å leve med sorgen. Du overlever selv om det ser mørkt ut. Det har livet lært meg.