— Vi har kommet såpass langt at stoffet er presenterbart. Men det er massevis av arbeid igjen. Jøje meg. Med denne databasen har vi imidlertid verktøyet på plass, sier Thorbjørn Andersen.- Det er viktig at sjøfartshistorien skrives før det er for seint. Mange kilder dør ut. Så det haster enormt. Hadde vi ikke tatt tak i dette nå, ville det vært for seint, sier Roald K. Gunnersen og Anstein Nørsett.Begge skryter de uhemmet av Thorbjørn. Han er krumtappen i arbeidet.Vi sitter benket rundt Thorbjørns hyggelige kaffebord i Storgata. Kanna sprer liflig duft av kokemalt, mens Roald tar fram røykpakka, ler og ber alle som ikke tåler lukta å gå ut. Digresjonene i samtalen er omtrent like mange som det har vært sjøfolk fra Lillesand. Her er det ikke stø kurs i intervjuet, akkurat. Heller sterk sidevind.- Du vet, det var tøffe tider. Ofte kunne det gå både to og fire år før de var hjemme hos kona og ungene. Det går en historie om mannen som kom hjem etter flere år i sjøen og ble møtt av kona i døra. «Det var synd du ikke kom i går, for da kunne du ha fått ei flott hyre!» sa hun. I dag ler folk og misforstår hele historien. Hun sa det av omtanke, for det var konkurranse om hyrene, sier Roald. En tøff skole

Mange ble kastet ut i sjølivet så snart de hadde hengt en altfor stor konfirmasjonsdress inn blant møllkulene. Og de fikk en tøff skole. Både på sjø og i land. Det fortelles at enkelte sjøfolk når de - unnskyld oss - besøkte villige damer i havnekvarterene, beholdt sokkene på. Der gjemte de nemlig hyra. Ansteins far kom fra et religiøst hjem og hadde fått Bibelen med seg i sekken. Den leste han flittig i. Men det likte ikke resten av mannskapet. «Nei, nå får det være nok av denne lesinga!» ropte de. Og hev Bibelen til sjøs. Men en kraftig bølge kastet boka tilbake på dekk, rett foran beina på dem. Da ble det stilt. Og gutten fikk lese i fred.Men tilbake til i dag. Et nitid innsamlingsarbeid i alskens arkiver og bøker viser at hele 768 skuter har hatt «Lillesand» i akterenden. Siden den aller første, «Fortuna» bygget i 1660.- Tenk deg det. 768 båter. Fra lille Lillesand. Det er fantastisk, sier Thorbjørn og stirrer tenksom ut i luften. En kan saktsens fundere på hvor det er blitt av det maritime miljøet i et lite ladested der det ble hamret og sagd langs hele havna, på skipsverft som bare lå noen slappe manetkast fra hverandre. - Vi må få fortalt hvor viktig skipsfarten var for disse samfunnene langs kysten. I dag er jo sjømannen blitt skylt på land, sier Roald oppgitt. Fra Abraham Abrahamsen

Går du inn på www.lillesand-sjomannsforening.no kan du få dem presentert, sjøfolkene fra Lillesand mønstringsditrikt. I alfabetisk rekkefølge fra Abraham Abrahamsen til Knud Aanonsen. Mange med tilhørende historikk og bilde. Særlig har de lagt vekt på krigsseilerne. Rundt 400 i tallet fra Lillesand mønstringsdistrikt i andre verdenskrig. De seilte på 500 av Nortraships 1000 skip. 41 kom aldri hjem.Restene av det maritime i Lillesand, av saltvann, tonnasje og de hvite seil, finner vi i dag i sjømannsforeningen, der de tre er ivrige medlemmer.Å få orden i papirene og komme til bunns i uoversiktlige banankasser har vært og er en stor jobb. Etterlatte papirer fra Kjell Rosenberg og andre er blitt saumfart. Gamle fotografier og skutemalerier scannet. Og mange kaffekopper drukket. Laget database

De to kaffekoppene vi nevnte innledningsvis? Jo, en dag kom Mikael Snaprud inn døra til foreningen. Han er førsteamanuensis på HiA i Grimstad med data som spesialfelt. En time og to kaffekopper seinere var det hele i gang. Der 10 ivrige studenter som prosjektoppgave gjennom et semester kom til å lage en meget praktisk, såkalt åpen database. Denne basen kan Thorbjørn bruke når han skal plotte inn galeasene «Enigheden» og «Ora et Labora», med høyde, bredde, kaptein, eier, mannskap og dessmere. Det vil si, foreløpig har mange båter lengden 0,0 meter, opplysningene er ikke på plass. Men mer vil komme underveis. Skuta er langt fra i havn.10 år gamle filmsnutter med sjøfolk er imidlertid digitalisert, blant annet med Leif Stendal, Norges aller siste Kapphorner.- Så vidt jeg vet, har ingen annen sjømannsforening kommet så langt i dette arbeidet som oss. Nå skal vi rundt og demonstrere dataprogrammet. Det er viktig at andre kommer i gang med denne jobben. For nå er verktøyet klart, sier Thorbjørn.- Skal si de to koppene med kaffe betalte seg, sier Roald.Og studentene? Jo, de fikk selvsagt en varm takk i form av en ekte sjømannsmiddag med god drikke til.