KRISTIANSAND:2000-års feiringen skulle ha foregått senest i 1996, eller til og med i 1993, ifølge de fleste kirkehistorikere.— Jesu fødselsår betydde ingenting for de første kristne. Det var først på 300-tallet at man begynte å feire fødselsfesten for Jesus. Fødselsdagen ble lagt til 25. desember fordi den skulle utkonkurrere den romerske solfesten som ble holdt denne dagen. Jesu egentlige fødselsmåned var muligens januar. Årstallet var ikke interessant, sier den pensjonerte 1. lektor og teolog Carl Smith-Gahrsen til Fædrelandsvennen.At vi nå skriver 1999, og om en liten måned skriver år 2000, skyldes en regnefeil, begått av en abbed som het Dionysius Exiguus, som levde på begynnelsen av 500-tallet. Han fikk i oppdrag av pave Johannes I å lage en ny kristen tidsregning. På den tiden var det et utall av forskjellige lokale tidsregninger bare innen Romerriket, og den mest pålitelige var den romerske.Den gode Dionysius var i god tro da han regnet seg fram til år ett. Han brukte Lukas-evangeliet, hvor det står at Jesus startet sin virksomhet i det 15. året som keiser Tiberius regjerte, og det blir opplyst at Jesus var omkring 30 år gammel. Abbeden telte årene bakover ved hjelp av den romerske tidsregning, og fastsatte år ett. Da var den romerske tidsregning kommet fram til ca. år 754.Paven innførte tidsregningen i den katolske kirke, og den ble deretter adoptert av omverdenen.Denne utregningen baserer seg imidlertid på så få opplysninger at den ikke sto seg mot senere forskning og historiske fakta. Dateringen av Jesu fødsel blir ikke en gang anerkjent av Bibelselskapet. Bak i Bibelen står den kronologiske rekkefølgen i Det nye testamente, og Jesu fødsel blir ironisk nok datert til mellom år 4-6 før Kristus (f.Kr).Dateringen møtte sin største hindring da det ble kjent at kong Herodes, fra juleevangeliet, var død fire år før år ett. Samtidig vet man fra Matteus-evangeliet at han levde da Jesus ble født, en opplysning som man kan feste lit til. Det er forskerne enige om.I tillegg til andre historiske opplysninger som kompliserer tidsregningen, mener flere astronomer at planetene Jupiter og Saturn kan ha dannet «betlehemsstjernen» i et særskilt astronomisk fenomen kalt «den store konjugasjon». Det skjedde i år syv f.Kr.Av disse og andre historiske grunner, som Smith-Gahrsen utdyper i Vågsbygd menighetsblad, er det grunn til å minne om at tusenårsskiftet er et rent vilkårlig valg.- Jeg synes det er fantastisk at Dionysius kom fram til denne tidsregningen ut fra en temmelig beskjeden tilgang på historiske dokumenter. Bibelen er ikke arkivmateriale, sier Smith-Gahrsen, som synes at tusenårsfeiringen nok mest av alt er et påskudd til en fest, som kan ha både kristelig og allmennmenneskelig innhold.