BYREMO: — Det blir spennende. Jeg er ikke sikker på at det går vår vei, sier initiativtaker, Berit Stolpestad.I den nye opplæringsloven som trådte i kraft 1. august heter det at dersom 25 prosent av de stemmeberettigede krever det, skal det stemmes over språkformen ved en skole.Stemmeberettigede er de foreldrene som har barn på skolen. Da Stolpestad leverte en underskriftsliste med 32 foreldrenavn, var det nok til at Audnedal kommunestyre bestemte seg for å avvikle et valg.Det er ti år siden forrige avstemning på Byremo. Den gang kunne alle stemmeberettigede i bygda si sin mening. Resultatet var et overveldende flertall for nynorsk ved barneskolen.Nå er det bare skolebarnas foresatte som skal si sitt.- Det er ikke sikkert språkformen blir endret, sier Stolpestad. Hennes initiativ skyldes at barna hennes sliter med å følge med i nynorsk. Hun mener det ikke er riktig å beholde nynorsk så lenge samfunnet som sådan i all hovedsak følger bokmål.Stolpestad tror mange ikke vet hva det vil si å endre språkform. - Det dreier seg bare om endring i norsk skriftlig. I resten av fagene bestemmer foreldrene selv hvilke språk bøkene skal ha. Ordfører Torkel Mydland er spent på hvilken språkform skal bli gjeldende ved Byremo barneskole fra neste høst. - Jeg mener det er både sunt og riktig med en slik språkdebatt, sier Mydland.Han tror det er i snaueste laget at det bare er foreldrene til barn ved en skole som skal stemme. - Også de som skal ha barn ved skolen om noen år burde vært stemmeberettiget, mener Mydland.Skulle det bli bokmål som hovedspråk ved skolen, vil det ifølge skolesjef Steinar Fuglestveit bety 200.000 kroner i ekstrautgifter for Audnedal kommune. Færre og færre med nynorsk
Skulle foreldrene ved Byremo barneskole velge å beholde nynorsk, er det i så fall stikk i strid med den utviklingen som har vært i Vest-Agder siden krigen.I 1945 hadde nesten hver tredje elev nynorsk, i fjor var det bare hver 20. elev som hadde nynorsk. Ser man på hele landet, forteller statistikken at 3,2 prosent av elevene utenom Vestlandet praktiserer nynorsk. Tar man med Vestlandet er man oppe i 15,5 prosent av alle elever. Slik sett skiller Audnedal seg ut.