Det finnes knapt gjevere besøk å få enn et av en samferdselsminister. Av folkene rundt Kongens bord, er han den viktigste for landsdelens fremtidige utvikling. Han bærer nøklene til perleporter og tunnellboremaskiner. Da betyr det ingenting at han i hovedstaden ufrivillig er blitt regjeringens moroklump.I går ble han gjort like mye krus på som Kjell Opseth i sin tid ble da han ble tatt med på befaring over Kvinesheia. Bare Thorbjørn Jagland kan skryte på seg like mye oppvartning fra landsdelen som disse to, men så la den tidligere statsminister også et av sine snart legendariske samråd til Kristiansand og Aker Maritime.Minister Fjærvoll selv forstod at han, langt unna hjemlige postkassestativer og parlamentarisk inkvisisjon, var kommet til et folk som tørstet etter det minste tegn på gunst fra oven. Som en underlig krysning av den tidligere franske president Georges Pompidou og en av Steinar Bastesens venner blant hvalene, vekselvis skred og boblet han seg frem fra Lillesand til Flekkefjord. Ingen kombinerer så mye forloren hjemmesløydsverdighet med så mye alkoholfritt hommør som Kjell Magne Bondeviks største hodebry blant ministrene.Han visste hva som ble forventet av ham, og gav ingenting annet enn ros for vel utført arbeid. Ikke en krone ble lovet bort til de mange som stimlet til for å legge sin sak frem for statsråden. Han var her for å se og lære og kunne rollen sin til fingerspissene. En anerkjennelse her, en oppmuntring der, og de som hadde møtt ham, vitnet om at et ensifret antall fisker og brød var i ferd med å bli til en bevilgning enten det gjaldt firefeltsveien gjennom Lillesand eller tunnellen til Hidra.Bedømt på stil slo Dag Jostein Fjærvolls rause evangelistfigur Kjell Opseths mutte anleggsbasfremtoning ned i støvlene. Så får vi krysse fingrene for at det ikke forholder seg omvendt når det kommer til innholdet. Skal tilkjennegitt trivsel over egen jobbsituasjon bli utslagsgivende, går samferdselsbevilgningene til himmels med Fjærvoll.Slik er det selvfølgelig ikke, og først med de kommende års veibudsjetter vil det vise seg om Fjærvolls reise har gitt resultater for Sørlandet, og om mannen overgår sin forgjenger fra Arbeiderpartiet i realpolitisk sluhet.En velsignet reise ble det for de fleste, bortsett fra for pressen som resolutt ble nektet adgang til Fjærvolls turnébuss og som litt uverdig måtte stå og rapportere i dørgløtten mens det samme følget hadde arbeidslunsj på fylkesgrensen mellom Aust— og Vest-Agder.