ARENDAL: Leder for dette store prosjektet der 15 land deltar, er sørlendingen Odd Aksel Bergstad ved Flødevigen forskningsstasjon. Det er Den midtatlantiske ryggen mellom Island i nord og Azorene i sør som nå blir nødt til å avgi noen av sine hemmeligheter. Vitenskapen og teknologien flytter stadig grenser. Etter hvert vet vi ganske mye om himmelrommet over oss. Nå gir havforskerne seg i kast med en av de siste barrierene for menneskelig utforskning — de store havdypene. Og den midt-atlantiske ryggen med sin spesielle og dramatiske geografi pirrer havforskernes nysgjerrighet.- Formålet er å kartlegge fauna og økosystem langs denne enorme fjellformasjonen, sier prosjektleder Odd Aksel Bergstad. Ved hjelp av det ypperste av moderne teknologi skal havdypet utforskes helt ned til 3500 meters mørke dyp. Prosjektet vil gi ny kunnskap om forekomst, utbredelse og økologi til dyr og dyresamfunn i dette nesten uutforskede marine miljøet. Det er grunn til å regne med at mange nye og spennende arter vil bli oppdaget og beskrevet - det være seg fiskeslag, geleplankton, krepsdyr, eller blekksprut. Kanskje bringer prosjektet overraskelser av samme type som da en sju meter lang blekksprut i fjor ble oppdaget og registrert i dypet av bl.a. Øst-Atlanteren.- Det var Norge som i 2001 tok initiativ til utvikling av dette samarbeidsprosjektet i Nord-Atlanteren som kalles MAR-ECO, forteller prosjektleder Odd Aksel Bergstad. MAR-ECO er en forkortelse som henspiller på «Mid-Atlantic Ridge Ecosystems». Bak prosjektet her til lands står to institusjoner - Universitetet i Bergen (UiB) og Havforskningsinstituttet (HI) som Forskningsstasjonen Flødevigen er en del av. Og leder av prosjektet er altså Odd Aksel Bergstad, opprinnelig hjemmehørende i Høvåg og Kristiansand og elev på «Katta» 1972-75. - Jo, jeg er jo så å si oppvokst med det marine, medgir Bergstad. Og i løpet av årene på «Katta» ble denne interessen ikke akkurat svekket.- Jeg hadde en stor inspirator i Peter Valeur. Han var min lærer i biologi, forteller Bergstad. Derfor var det antakelig et samvirke mellom naturlig interesse og inspiratorens undervisning som gjorde at Odd Aksel etter gymnastiden begynte å studere marinbiologi ved Universitetet i Bergen. Der ble mesteparten av studiene gjennomført, men han var også innom USA. Etter hovedfagseksamen ble UiB Bergstads arbeidsplass i mange år. Der tok han sin doktorgrad i 1989 på en oppgave om fiskefaunaen i Norskerenna. Til Flødevigen kom Bergstad i 1991.- Det var kanskje din idé, dette MAR-ECO-prosjektet?- Jo, det var nok egentlig det, medgir Bergstad som antakelig er en litt beskjeden mann på egne vegne. I alle fall snakker han mer flytende om prosjektet enn om sin egen person.- Mar-Eco er en del av et stort internasjonalt forskningsprogram som heter Census of Marine Life. Programmet som er initiert av amerikanske interesser, er et globalt program som ønsker å støtte utforsking av de mest ukjente havområdene. Et av de minst undersøkte områdene er nettopp Den midtatlantiske ryggen. Fra norsk side hadde vi en idé om å utforske dette området, og det lyktes oss å få dette globale programmet interessert i vårt prosjekt. Census of Marine Life skal gjennomføre rundt 15 prosjekter rundt hele kloden, og MAR-ECO er ett av de største. Bergstad poengterer at det midt-atlantiske området er svært interessant fordi de store havstrømmene passerer over dette området, og man vet ikke helt hvilken betydning den midtatlantiske ryggen har for prosessene i dette havområdet. Den midtatlantiske ryggenhar også lokale økosystem med helt spesiell karakter. Rundt undersjøiske vulkaner som slipper ut svovelgasser, lever hele dyresamfunn som bruker svovel istedenfor oksygen som brennstoff for de biolgiske prosessene. - Vi foreslo å lage et internasjonalt prosjekt som fokuserte på dyrelivet langs denne ryggen - fikk positiv respons og en bevilgning til å initiere prosjektet. For to siden hadde vi et første internasjonalt møte i Bergen. Det var starten, og prosjektet skapte stor entusiasme også blant kolleger utenlands. Bergstad opplyser at norske forskere planlegger et to måneders tokt med det nye, avanserte forskningsfartøyet G.O. Sars neste år. Fartøyet som er bygd ved Kvina Verft og Flekkefjord Slipp, er snart ferdigstilt, er nå ute på sine første prøveturer. - Det er et topp moderne fartøy med en teknologi som gjør oss i stand til å arbeide på en helt annen måte enn før, sier Bergstad.G.O. Sars som Universitetet i Bergen og Havforskningsinstituttet overtar i løpet av vårmånedene, og dronningen døper 7. mai, blir et av verdens mest velutrustede forskningsfartøyer. Det er utstyrt med avanserte akustiske instrumenter (ekkolodd, sonar), med lydkildene montert på senkekjøl eller tauete farkoster. Dette gjør det mulig å operere også under dårlige værforhold. Norske produsenter av slik teknologi er verdensledende. Fartøyet kan også bruke ulike instrumenter for filming og fotografering, for eksempel nedsenkbare kamera og fjernstyrte ubemannede farkoster (ROV). Digitalt utstyr for billedanalyse vil bidra til rask identifikasjon og kvantitativ beskrivelse av organismer og observasjonsdata. Samtidig gjør satellittoverføring det mulig med raskere viderebehandling av data som krever spesiell instrumentering.At Norge med en gang sa seg villig til å koordinere prosjektet, og er villig til å sette inn så mye skipsressurser, bidro sterkt til at vi fikk støtte fra Census of Marine Life, sier Bergstad.- Vi er veldig opptatt av å ta i bruk ny teknologi for å få ny kunnskap. Hvis vi skulle holde oss til gammel teknologi, ville vi ikke finne noe nytt, sier prosjektlederen. MAR-ECO-forskerne tar for eksempel også i bruk autonome farkoster. Kongsberg Maritime har utviklet farkosten Hugin som kan programmeres til å ta turer på egen hånd helt ned til 3000 meter. De ubemannede farkostene har avanserte video-kameraer og spesialtilpassede akustiske instrumenter som gjør det mulig å observere dyptlevende dyr i sitt rette element - på flere tusen meters dyp. - Men å få noen av disse dyrene opp fra flere tusen meters dyp i live, er vel ikke akkurat enkelt?- Nei, man må ha et helt arsenal av teknologi for å kunne gjøre det. Og her er G.O. Sars et nyttig instrument med det ypperste av utstyr både når det gjelder å fange og å observere. Norsk teknologisk industri er meget langt framme når det gjelder denne type teknologi. Bergstad legger til at her er også det internasjonale nettverket svært nyttig. For eksempel deltar skotske og franske miljøer med spesielle instrumenter som de bidrar med. Han understreker at planleggingsfasen som nå er gjennomført, har ført til at prosjektet har et veldig fint internasjonalt nettverk av eksperter. - Vi har alle typer eksperter som vi trenger for å gjøre en god jobb, fastslår han. Prosjektet har også en internasjonal styringsgruppe - som Bergstad leder - der sju land fra begge sider av Atlanterhavet er representert.- Er dere nå i ferd med å gå over fra planlegging til handling?- Ja, det skjer i disse dager. Feltfasen er fra 2003 til 2005. Neste år starter så en fire år lang analysefase. I juni i år kommer det til å bli et islandsk tokt med et ganske nytt forskningsfartøy. Vi holder også på å sluttføre en avtale om et tokt med et stort russisk forskningsfartøy. Det er 120 meter langt og hypermoderne. Om bord har de bl.a. to bemannede undervannsfarkoster - Mir 1 og Mir 2. De kan dykke ned til 6000 meters dyp med vanligvis tre personer om bord, og kan være neddykket i 8-9 timer. Vi har nesten helt sikkert på plass et tokt med disse i juni i år. På dette toktet skal amerikanere være med slik at dette blir en slags russisk-amerikansk forbrødring, poengterer han.Selv skal Odd Aksel Bergstad være med på toktet med G.O. Sars i to måneder fra 15. juni neste år. Halvdelen av denne perioden skal han vært toktets leder.- Det litt spesielle med G.O. Sars-toktet er at det blir et internasjonalt tokt med deltakere fra forskjellige land. De fleste andre toktene har mer nasjonale preg. Det er blant annet også planlagt et amerikansk tokt, og man ønsker også å benytte et portugisisk forskningsfartøy.- Vet dere egentlig noe særlig om hva dere kommer til å finne nede på dypet?- Fisk vet vi allerede en god del om. Men når det gjelder planktongruppene, er det stor mulighet til å finne nye ting. Og blekksprutfauanen under 1000 meter er veldig ukjent. Her dukker det stadig opp noe nytt.Men det vi egentlig er opptatt av, er hele faunaen - ikke bare spesielle grupper og å finne nye arter. Det er bare en spennende biting ved det hele. Vi er opptatt av å beskrive hele dyrelivet, hele artssammensetningen. Det er også viktig forvaltningsmessig. Hadde det ikke vært for det forvaltningsmessige, tviler Bergstad på om Havforskningsinstituttet hadde vært villig til å satse så mye på dette prosjektet. - Vi er et rådgivende institutt for forvaltningen. For å forvalte det biologiske mangfold, må vi ha bedre grunnkunnskap for å kunne gi gode råd. Havområdene er ikke bare kyst- og sokkelområder. Det foregår fiskeri også langs disse havryggene. Vi vet at fiskebestandene i dyphavet vokser sakte og er sårbare for overbeskatning. Mar-Eco skal gi ny viten som bidrar til en bærekraftig internasjonal forvaltning av både ressurser og biologisk mangfold, sier prosjektleder Bergstad.Prosjektkoordinatorene for MAR-ECO er også opptatt av at funnene som gjøres skal bli tilgjengelige for et bredt publikum, blant annet gjennom nettstedet WWW.MAR-ECO.no, film og ulike publikasjoner. Et skolenettverksprosjekt er under utvikling. Et bokprosjekt planlegges og Bergen Museum er inn i bildet for å ta hånd om materialet.- Før i tiden hadde store ekspedisjoner alltid med en kunstner for å illustrere det man oppdaget. Det har vi fulgt opp ettersom billedkunstneren Ørnulf Opdahl vil delta på G.O. Sars-toktet. Han skal illustrere den planlagte boken og blant annet også bidra til en utstilling. Formidlingsaktiviteten er viktig, også av hensyn til dem som finansierer oss, sier Odd Aksel Bergstad som for øvrig gjerne ser at sørlandsbedrifter melder seg på i det spleiselaget som MAR-ECO er.- Dette er et prosjekt som fremdeles er under utvikling, og det er vanskelig å si hvor vi ender, sier prosjektlederen.