MANDAL: — Endelig seiret fornuften, sier en glad Klev som ennå må avvente feiringen. Politikerne skal nå vurdere om dommen skal ankes.Dette har kort fortalt vært saksgangen inntil dommen falt 15. mai:11. september 1990: Bygningsrådet forlanger at deler av brygga fjernes.5. mai 1991: Fylkesmannen godkjenner bygningsrådets vedtak.16. juni 1992: Bygningsrådet opprettholder sitt vedtak fra 1990.14. september 1993: Bygningsrådet fastholder sitt vedtak.1. mars 1994: Fylkesmannen har ingenting imot vedtaket.21. november 1995: Sivilombudsmannen mener det ikke var grunnlag for å endre vedtaket.15. mai 1999: Mandal herredsrett opphever alle vedtak og gir Klev rett i å beholde brygga som den er.Rettens flertall mener det er urimelig å kreve rivingsvedtaket gjennomført etter at brygga har stått i så mange år, og at det vil være til liten sjenanse og liten praktisk betydning om den blir stående.Rettens mindretall ville opprettholde kommunale vedtak, blant annet fordi Klev burde forstått at brygga måtte byggemeldes.- Jeg skal gladelig innrømme at jeg var sterkt i tvil om hva utfallet av rettssaken ville bli. Det var ren gambling, sier Klev.Tilfeldighet
Striden startet for ni år siden, da bygningsrådet var på befaring i området og oppdaget brygga ved en tilfeldighet. Bygningsrådet reagerte på at bryggeanlegget var oppført uten byggemelding, midt i et regulert friområde på Sånum.Rådet ga uttrykk for at anlegget var urimelig stort, og at steinsettingen som lå der fra før var vesentlig annerledes enn den om lag 180 kvadratmeter store trebrygga den var blitt til. Privatisering i strid med allmennhetens interesser, mente rådet.Siden har bunken av saksdokumenter og brev fra ulike instanser vokst seg større og større.- Jeg følte meg urettferdig behandlet av bygningsrådet. Det virket som om det var blitt en prinsippsak å få revet brygga, sier Klev.Brygga som var der fra før var, ifølge Klev, hovedårsaken til at han kjøpte huset.Vedlikehold
— Jeg og den forrige eieren snakket om hvordan bryggeplassen kunne utnyttes best mulig. Jeg bestemte meg da for å fullføre arbeidet som allerede var påbegynt og legge treplanker over steinene, forteller Klev, og fortsetter:- Poenget er at jeg ikke har bygd noen ny brygge. Arbeidet er mer å regne som vedlikehold av eksisterende brygge. Det slo meg aldri at det var nødvendig å søke om så lite. Jeg har handlet i god tro. Endringene betyr ingenting for folk flest eller for ferdselen i området, sier Klev.Brygga ligger om lag 20-30 meter fra huset hans, i forlengelse av hagen, og han avviser at brygga har betydelig privatiseringseffekt.Nå venter han spent på om kommunen vil anke avgjørelsen. Retten kom til at partene skulle dele saksomkostningene.- Denne saken har kostet meg mellom 80.000 og 90.000 kroner. Med alle lønnskostnadene til kommunen er summen for deres vedkommende sikkert høyere. Er det riktig bruk av skattebetalernes penger? spør Klev.(May 22 1999 8:13)