Lisbeth sitter i klasserommet og ser ut av vinduet. Der går jo Anja. Nei, det kan ikke være sant, hun er jo død, tenker Lisbeth. Hun ser seg rundt i klassen for å se om noen ser det samme. De fleste holder på med sitt. Læreren skriver ett eller annet på tavla og prøver å lære dem brøkregning. Karl Ivar, klassens geni, følger spent med.*Lisbeth er populær. Alle liker henne. De fleste jentene følger etter henne uansett hvor hun går, og alle har de samme meningene som Lisbeth.Anja er den teiteste i klassen, det er ingen som liker henne. I friminuttene rusler hun alene rundt i skolegården. Hun må ha ekstrahjelp i flere fag. Hun har problemer med å lære, sier de.Anja hadde hatt en dårlig dag som alltid. Alle overså henne. Om kvelden var hun på butikken for å handle for mora. Hun tok bussen hjem. Det var bare ett sete ledig i bussen, ved siden av Lisbeth. Anja satte seg og prøvde å starte en samtale. Lisbeth ble sint og skrek: — Ha deg vekk din stygge lille drittsekk. Forsvinn!Anja ble lei seg og løp av bussen på første busstopp.Et stykke unna busstoppet satt det en gjeng ungdommer. De lo og hadde det gøy. De ropte på Anja: - Kom her. Anja så seg rundt. Det var ingen andre. - Du, ja, Anja. Kom her! Hun gikk bort og stilte seg ved siden av dem. De vet hvem jeg er og vil snakke med meg, tenkte Anja. Eller skal de bare tulle med meg de også. En av dem sa: - Her, ta noe av dette, og viste fram en røyk. Anja hadde ikke peiling på hva det var, men tenkte at det sikkert ikke var farlig. Hun hadde røkt før, og det smakte slett ikke verst. Hun tok røyken og sugde inn. Hun ble susete, og snart følte hun en veldig lykke. Hun kom inn i en verden der hun glemte alle plagene, all mobbingen, alt hun ikke kunne. Hun måtte ha mer, hun bare måtte{hellip}Lisbeth var på vei hjem fra fest. Ole tok henne i hånda. Den var varm og god. Hun kikket forsiktig på Ole. De hadde danset sammen det meste av kvelden, og da hånda kom, var det en naturlig fortsettelse. - Har du noen planer for i morgen? spurte Ole. - Eeh, nei, svarte hun. Bare jeg ikke svarte for raskt nå, tenkte hun. Ole, han er jo bare så skjønn. - Skal vi ta en tur på kino? fortsatte han. Uansett hvilke planer hun hadde hatt, en kinotur med Ole gikk foran. - Gjerne, sa hun. Hånda han kjentes så trygg, så god. Da Lisbeth og Ole nærmet seg bussholdeplassen, så de flere sykebiler med blinkende sirener. De ble nysgjerrige og småløp - hånd i hånd - det siste stykket. Lisbeth spurte ambulansefolkene hvem som var skadet. De svarte at det visste de ikke. I det samme passerte båra like ved dem. Sjokkert ropte Lisbeth: - Det er jo Anja!*Lisbeth våkner av læreren som sier: - Lisbeth, hva er svaret på dette stykket? Lisbeth bryr seg ikke om hva læreren sier, hun bryr seg ikke om verden rundt seg. Hun er deppa. Hun er råtten innvendig, og veldig lei seg. Hun løper gråtende ut døra.