Munkene i Kristiansand har ikke noe kloster eller tempel som de kan holde sine morgen og kveldsmesser i. Derfor treffer Fædrelandsvennen dem på ei lita øy ute ved Møvik. Her holder de for anledningen sin daglige morgenmesse, før de mediterer i vannkanten.Buddhistordenen Norges Soto Zen Buddhist Orden ble grunnlagt av Såzen Larsen fra Tinnheia i 2001. Etter å ha bodd i Japan i 13 år kom han tilbake til Norge, og han forteller stolt at han er eneste nordmann med embetseksamen i buddhologi. Sammen med Ryukai Olsen fra Bykle og Dåshu Malja fra Mandal utgjør Larsen tre av de fem munkene som finnes i Norge i dag. Som praktiserende munker har de også skiftet navn. De har ikke lenger sine norske fornavn. Tempelutstyr

Men tilbake til den lille øya ved Møvik.Dagen for de tre munkene er for lengst godt i gang da journalist og fotograf treffer dem en lørdags morgen, nesten før solen har stått opp. De har fraktet to billass med tempelutstyr med seg til øya, og lite er overlatt til tilfeldighetene når alt rigges til. Såzen er den eneste av de tre som har oppnådd tittelen prest, og det er han som leder morgenmessen. Fordi han er prest har han annerledes kapper enn de andre to, som er munker. Han bruker hvite hansker når han setter tempelutstyret på plass oppe på alteret.— Hvorfor?- Jeg pusset messing i flere timer i går, så jeg vil ikke ha fettfingre på det. I tillegg så er det jo sakramenter, hellige ting. En altergutt gjør nesten ingenting her oppe ved alteret uten hansker, forteller Såzen.Når alt er klart og rigget til, stiller de seg opp og går mot alteret en etter en, på rad og rekke. Dåshu slår på gongen med jevne mellomrom. De vide kappene flagrer i lett vind, og solen skinner på det flekkfrie messingutstyret på alteret. Over oss flyr noen bråkete måker, og minner oss om at vi faktisk befinner oss på Sørlandet. Unikt språk

— Skal vi ta det på norsk eller jasampali? Spør Såzen.Jasampali er, i følge ham, et språk som Zenbuddhistmunkene bruker, og som er helt unikt for deres religion.- Det er ikke japansk, det er ikke pali, det er ikke sanskrit, og det er heller ikke norsk. Det er unikt for vår orden, sier Såzen.En god del av resitasjonen, syngingen eller messingen som vi kanskje ville kalt det, foregår på dette språket. Det er umulig å forstå hva Såzen resiterer, og det høres fryktelig likt ut når han etterpå resiterer den norske versjonen han har skrevet. Men det handler blant annet om å prise Buddah, og det handler også om andre troende som har omkommet og de som enda er til stede på jorden forteller Såzen.- Buddhismen handler om menneskers væren, om å leve sammen, og vi er veldig opptatt av forståelse og respekt, forklarer han.Det ligger en svak eim av røkelse over den lille enga på den lille øya. Dåshu slår jevnlig på gong-gongen sin, mens Såzen resiterer på både norsk og jasampali. En vanlig morgenmesse varer i rundt 40 minutter. Etterpå setter de seg langs vannkanten og mediterer. - Dette er jo et kjempefint sted å meditere, kanskje vi kan meditere om at vi skulle ønske vi eide den seilbåten som ligger rett der ute, ler Såzen og peker utover mot vannet. - Det er mye munkehumor i miljøet, forklarer han smilende.- Hvorfor barberer munker av seg alt håret? - Det fungerer som et symbol for ordenen vår, og det har også litt med forfengelighet å gjøre. Hver gang en barberer håret er det som å bli født på ny og på ny, forklarer Såzen. Om han synes journalisten stiller mange dummer spørsmål skjuler han det i alle fall godt.De er dypt konsentrerte der de sitter og mediterer. Med foldede hender og bøyde knær. De merker oss nesten ikke. Måkene skriker fortsatt når vi forlater munkene på den lille øya ved Møvik.lene.gunvaldsen@fedrelandsvennen.no