KRISTIANSAND: — Jeg tenker som en kriminell og har et handlingsmønster som en kriminell. Jeg styres av impulser. Jeg slår bare til, uten å planlegge, sier «Ronny» (40) fra Vågsbygd.Vi møter ham i Kristiansand fengsel. Nå har han fått sin lengste dom noen gang. Det er lite han kan gjøre før han åker inn. Store deler av sitt voksne liv har han sittet inne. Når han kommer ut havner han i sitt vante, kriminelle miljø, ruser seg og er i gang igjen. - Så lenge jeg er nykter, gjør jeg ikke kriminelle ting. Likevel kjenner jeg at det knytter seg i magen når jeg går forbi en bil hvor jeg ser en mobiltelefon eller en veske. Er jeg ruset, tar jeg det som ligger der. Er jeg nykter, klarer jeg å la være. Men jeg kjenner at jeg har en dragning mot å ta det, forteller «Ronny». Styrer ikke

— Jeg vet forskjell på rett og galt, men jeg styrer ikke handlingene mine. Jeg har ADHD, men er ikke lenger hyperaktiv. Likevel er jeg ekstrem til å handle på impuls. For eksempel skulle jeg besøke en kamerat i Bergen i 1986. Jeg ble der i sju år. Jeg kan si til en kamerat jeg er på besøk hos at jeg bare skal ned på butikken og handle. Så ser han meg ikke igjen før om et år eller to, forteller «Ronny».Han har møtt mange av ofrene for sin hverdagskriminalitet i retten. Og han vet at det kan være traumatisk å bli utsatt for en kriminell handling. Ikke minst hjemme i egen bolig nattestid. Nettopp det er «Ronnys» modus, han bryter seg inn i hus, stjeler bilnøkler og stikker av med bilen.- Jeg møtte ei dame i retten i Bergen. Jeg hadde gjort innbrudd i hytta hennes. Hun var skikkelig gåen i nervene. Det var kjipt å se. Jeg beklager det jeg gjør overfor ofrene, men jeg klarer ikke å styre det, forteller han.- Jeg kan gå forbi et hus og se et åpent vindu. Da går jeg inn. Som oftest er jeg alene, og jeg ødelegger sjelden noe. Bryter jeg meg inn, forsøker jeg å ta ut lista og sette vinduet helt til side. Men det hender jo at jeg knuser noe også for å få det jeg vil, sier han.- Jeg kan ha tusenvis av kroner i lomma, men likevel bare må jeg stjele en lommelykt i butikken hvis jeg får den impulsen, forteller han. «Ronny» vet at politiet følger ham nøye. - Er jeg nykter, holder de seg unna. Det er bra. Men jeg synes de har dårlige beviser mange ganger. Jeg er dømt for mange ting jeg ikke har gjort. På den annen side er det også mange ting jeg aldri har blitt tatt for, sier han. Ikke vold

«Ronny» bedyrer at han aldri har skadet noen på sin kriminelle løpebane. - Jeg driver ikke med vold. Det har jeg aldri gjort. Det har hendt jeg har møtt noen hjemme når jeg har gått inn i et hus. Da sier jeg bare «jeg går, bli der», og så stikker jeg. Jeg er stor og kraftig, så de våger ikke gjøre meg noe heller, sier «Ronny».Han sier han har sittet inne for ting han ikke har gjort. - Jeg har aldri tystet på noen. Derfor er jeg trygg både i fengselet og ute på gata. Hadde jeg tystet, kunne jeg aldri vært trygg, sier «Ronny» som heller sitter litt lenger i fengsel enn å være utrygg i sitt vante miljø. Takler fengsel

For det er innenfor murene han har tilbrakt det meste av sitt voksne liv. Her kjenner han folkene, både de som jobber der og andre innsatte. - Jeg takler livet på institusjon. Det er jeg vant med. Ute er det ikke så lett. Jeg havner fort sammen med dem jeg kjenner fra før. Stort sett kjenner jeg ikke straite folk ute, sier han.- Mitt høyeste ønske er å bli rusfri og slutte som kriminell. Det er ikke lett. Nå skal jeg inn på et prosjekt og håper det hjelper. Men jeg kan ikke garantere at jeg ikke kommer i fengsel igjen. Jeg tror ikke på Jesus, men de er heldige som lar ham ta plassen inni seg slik at de slutter med kriminalitet, sier «Ronny». Han tar en røyk ute i luftegården og ser ut gjennom sprinklene. Slik han er vant med.svein.versland@fedrelandsvennen.no