tøff stumping | Skillet mellom god og dårlig helse vil i større grad enn tidligere gå mellom røykere og ikke-røykere. Det vi ser konturene av allerede nå, er at røyking er i ferd med å befeste de sosiale forskjellene i samfunnet. Det er folk med lavest utdanning som vil slite mest med å stumpe røyken.Røyking vil i fremtiden tydeliggjøre de sosiale og økonomiske forskjellene på folk, særlig gjelder det dem som har lav utdanning, dårlig lønn og er i manuelle yrker. Alle med høyere utdanning og godt betalte jobber vil ha størst mulighet for å kvitte seg med røyken, mens personer med lav utdanning i dårlig betalte industrijobber vil være dem som får slite mest med å kutte ut lasten. Dette er konklusjonen fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). Det er dem med lengst utdanning som vil oppnå den største helsegevinsten, fordi det er disse menneskene som i dag utgjør den største gruppen av dagens eksrøykere. Da røykingen kom, var det borgerskapet i byene som begynte. Utviklingen har vært fra intellektuelt symbol til idioti. Borgerskapet var de store trendsetterne, men ved årtusenskiftet har vi sett en kraftig endring: «Nå er det sosiale forskjeller på dem som røyker og dem som ikke røyker,» sier Karl Erik Lund, sosiolog og forsker ved SIRUS. Lund har jobbet med tobakksforskning i 15 år. «Dagens skjeve sammensetning vil gi voldsomme utslag i helseforskjeller mellom de ulike sosiale lagene,» sier han. For i øvre lag av befolkningen er røyking i ferd med å gå av moten. Det har også vist seg at faktaorienterte kampanjer, som er basert på opplysning sentrert rundt konsekvenser av røyking, får bedre gjennomslag i de høyere sosiale lagene. Høybråtens politikk får derfor liten effekt på sittende regjerings velgere. Psykiatriske pasienter, rusmiddelmisbrukere og innsatte i norske fengsler er de største forbrukere av verdens dyreste tobakk. På 50— og 60-tallet var det kjendiser og politikere som reklamerte for sigarettrøyking, og 75 prosent av alle menn mellom 16 og 74 år røykte. Dette fikk C. J. Hambro til å klage sin nød. I en stortingsdebatt tilsto han at han følte seg som en mistilpasset avviker blant sine røykende kolleger. Det finnes mange positive sider ved røyking. Det er en handling som skaper sosial identitet og markerer et fellesskap. Røyking reduserer stress og kan fordrive angst. Blant de 230.000 nordmenn som vil dø av sykdommer som kan knyttes til røyking i løpet av de nærmeste 30 årene, vil det være uforholdsmessig mange fra det lavere sosiale lag. Britiske undersøkelser viser at ønsket om å slutte å røyke er det samme i de høye og de lave sosiale lagene. Rune Steiro(ikke-røyker)Kristiansand