LINDESNES: — Vi ville ha et litt annerledes hus, og derfor valgte vi en løsning som både var mer tungvint og en del dyrere, ler Svein Lysestøl og kona Anne Kristine. God isolering
I den nye boligen deres på heiegården Lysestøl i Vigmostad er det brukt halm som isolasjon i veggene. Det gir en halv meter tykke vegger, når halmen er påført leire på innsiden og kalkpuss på yttersiden.- Men det isolerer bra. Dette tilsvarer ca. 30 cm. Glava i veggene, sier Anne Kristine. Det er forresten hun som har hatt hånd om «arkitektbiten», ved å tegne og vise hvordan boligen skulle bli seende ut.Hvis ekteparet Lysestøl hadde visst hvor mye jobb det var å bygge det litt annerledes enn et vanlig A4-hus, tviler Svein på at de hadde satt i gang.- Vi har brukt måneder bare på pussingen, fastslår han. Selve boligen er reist i solid treverk, hugget i skogen på Lysestøl. Deretter er det isolert med halm, for så å bli sprøytet et solid lag med kalk rett på halmen. Dette gir et ujevnt og ruglete «finish», så her nytter ikke å gå med vater langs veggene. Halm fra Søgne
— Halmen er jo på ingen måte jevn, og dermed blir toppstrøket likedan, sier Svein. Ballene med halm fikk han forresten kjøpt i Søgne.- Og leira som er brukt som pussemiddel på veggene innvendig, hentet jeg med lastebil på Bjørndalssletta i Kristiansand. Deretter ble den blandet med sand og pusset på alle veggene inne, forklarer husbyggeren. To i Agder
Familien Lysestøl er de første i Vest-Agder som har bygget denne type hus. I Aust-Agder er det ett liknende hus på Tromøya, mens det i hele Norge er rundt 20 boliger.Før vi startet opp gikk vi på et kurs borte ved Eidsvoll i regi av Norsk Halm- og Jordbyggerforening, sier Anne Kristine. Deretter var det bare å dra hjem til Lindesnes igjen og sette i gang med isoleringen etter at snekkerne hadde reist selve bygget.Boligens pris vil ikke Svein ut med, men nøyer seg med å si at det ble noe dyrere enn vanlig byggemetode. Basert på vedfyring
— Men det skyldes jo også at vi har valgt skifer på taket. Det er 5-6000 stein, og hver av steinene er spikret fast. I tillegg har vi valgt en spesiell form for oppvarming. Det er et slags sentralfyringsanlegg basert på vedfyring. Dette varmer opp betonggulvene i kjelleren og gir oss varmt vann. Men i varme perioder koples det selvfølgelig over på elektrisk, forklarer Svein som til daglig jobber som prosjektleder i Agder-Telemark Skogeierforening. «Fyringssentralen» i kjelleren koster rundt 100.000 kroner mer enn tradisjonell oppvarming.- Men på lang sikt tror jeg det lønner seg. Her ute i skogen har jeg nok av ved, så da blir nok strømforbruket ikke så stort, mener Svein.