— Jeg trodde det ville bli upraktisk å sykle på vinteren, men sånn er det ikke, fastslår han.
Fra gårdsplassen har Morten Karlsen utsikt over Trondheim by og Tyholttårnet som ligger like ved arbeidsplassen hans. Dit tar det 11 minutter å sykle, og gjerne en liten halvtime med bil i rushtiden.
— For meg er sykling transport, trening og viktig av miljøhensyn. Jeg sykler når jeg kan, og bruker heller ikke bilen når jeg handler, sier Karlsen og legger til:
— Jeg har ikke tid til å kjøre bil. For meg er det stor frihet i å sykle. Når jeg står i bilkø, holder jeg på å dø.
NRK-journalisten har vært vintersyklist i Trondheim i over 20 år, og er testansvarlig i Syklistenes Landsforening. Han har testet over 750 sykler og sykkelprodukter, og årlig legger han ut over 50 tester på foreningens nettsider.
Ingen ekstremøvelse
Selv om utvalget av sykler er stort og kanskje litt forvirrende, mener Karlsen at hemmeligheten bak et liv som helårssyklist, først og fremt er å bestemme seg for det.
— Ikke gjør vintersykling til en ekstremøvelse. Bare bestem deg. Å sykle er en artig måte å holde seg i form på, sier han.
Han beroliger også de som frykter konflikter med sinte bilister.
— Før mente bilistene at jeg som syklist ikke hadde noe på veien å gjøre. Folk har skjelt meg ut, vist meg fingeren og tømt askebeger etter meg. Men nå er det mange syklister på veien, og som bilist kan du ikke ergre deg over alle. Samtidig kjenner de fleste en som sykler til jobb, og ingen ønsker å kjøre på noen, sier han.
Takker UP
Den fartsglade syklisten takker UP for at han ble helårssyklist. Som 27-åring mistet han førerkortet i en fartskontroll.
— Da gikk det sport i å la bilen stå, også etter at jeg fikk tilbake lappen, sier Karlsen.
Helt fanatisk er han likevel ikke, selv om han har 18 sykler til disposisjon. En sykkel eller to til hver anledning med andre ord.
— På et tidspunkt ble det begrensende for familien. Vi gikk glipp av begivenheter for at jeg skulle bruke sykkel som transportmiddel. Før syklet jeg til skiløypa med skiene på ryggen. Nå tar jeg bilen hvis det er mest praktisk, sier han.
Han glemmer aldri de første turene som jobbsyklist. Da hadde han litt lenger vei til jobben enn i dag.
Vil gjøre vondt i starten
— I starten brukte jeg 28 minutter, så 26 minutter og 24 minutter. To år etter at jeg begynte å sykle brukte jeg 14 minutter, sier Karlsen.
Rett nok hadde han kjøpt seg en lettere sykkel underveis, men formen ble uansett merkbart bedre.
— De første sykkelturene vil alltid gjøre vondt. Du har vondt i baken og er støl og stiv. Men du må komme deg over kneiken. Det går over etter et par-tre uker.
— Hva tenker du om elsykkel?
— Elsykkel er krevende for norsk klima. Den må stå under tak og er krevende å holde i drift som vintersykkel. Jeg ser også at mange glemmer å lade batteriene hver andre måned som er nødvendig, selv når sykkelen ikke er i bruk. Et nytt batteri er dyrt, en venn fikk nettopp en regning på 5179 kroner, så jeg frykter at vi får et stort søppelproblem på grunn av dette, sier Karlsen.
— Men, hvis du passer godt på elsykkelen, kan den være et godt alternativ for den som vil la bilen stå, legger han til.
Fatbike for spesielt interesserte
En annen sykkel som flere velger å prøve ut, er fatbiken – en sykkel med brede dekk, ment for bruk i snø og terreng.
— For meg er det sykkel nummer seks i rekken av sykler jeg vil ha. Med de store dekkene er den litt treg og ikke akkurat egnet til transportsykling. Den er morsom å sykle på på barfrosten i marken, men jeg ser for meg flere utfordringer med fatbike i skiløypene vinterstid. Jeg håper fatbikesyklister vil holde seg unna nypreparerte løyper, og løyper med mye folk. Egne scooterløyper for slik sykling kan være en mulighet, sier Karlsen, som likevel tror mange vil gå lei en fatbike ganske fort.
Da har han mer tro på at flere syklister vil kjøpe seg en 27,5-tommer.
— Den skal by på det beste fra 26-tommeren og 29-tommeren. Den akselererer raskere og kommer seg lett fram over hindringer. Jeg har nok kjøpt min siste 26-tommer, tror Morten Karlsen.