Så er hun borte, kvalitetsdama, Tove Marie Langenes. En usedvanlig fargerik skikkelse. Et midtpunkt, som jeg kun fikk oppleve å kjenne i fire år. En spennende og utrolig vakker kvinne. Arbeidsom og vennlig. Eiegod og aldri ondsinnet. Intelligent og kreativ.

Med sin adferd og væremåte ble hun oppriktig elsket og satt umåtelig pris på, av alle. Et unikum.

Å føre i pennen øyeblikkenes hendelser og mitt inntrykk av henne, også som en kunstskatt, krever mer tid og meget spalteplass.

Da jeg besøkte henne ved sykeseng siste mandag i februar, grep hun min hånd og holdt den hardt og lenge. Smilte gjorde hun også. Smilte, som bare Tove Marie kunne. Vi tok farvel og klemtes. Jeg er viss på at hun kjente meg. På hjemveg til Tvedestrand gråt jeg, stille.

Lauvbærkranser tildeles kun enere og soleklare vinnere. For meg sto Tove Marie øverst på pallen, gang på gang.

La meg få uttrykke glede med Tove Maries minne, så får andre lyse fred.

Willy Sjåvaag