— Hva? Sier du disse massene vi får fra NCC er forurenset? Da vil jeg ikke ha det lengre. Vi har behandlet dette som rent. Nå må vi jo levere det på Støleheia, utbryter transportleder Karl M. Skeie ved LH Tippen.
Fædrelandsvennen tok opp jakten på hva som skjer med feiesubbet, etter at avisen fikk tips om at massene er forurenset og ikke leveres til det godkjente mottaket på Støleheia.
Asfaltstøv, oljerester, tungmetaller og dekksgummi er blant de tingene man kan finne i feiesand- og grus som tas opp langs veiene. Bare i Kristiansand strøs det ut inntil 7000 tonn på veiene hver vinter. Statens vegvesen bruker rundt 25.000 tonn på fylkesveiene i et normalår. Mye blir feid opp igjen, og om lag 260 tonn har i år havnet på tippen Leif Hodnemyr Transport driver i Studedalen øst for Sørlandsparken.
Skeie sier han ikke var klar over problemstillingen.
— Men dere er bare godkjent som mellomlager for disse massene. Hvor mye har dere levert videre til godkjent deponi?
— Foreløpig ingenting, sier Skeie.
Ulovlig deponering
Etter samtalen med Skeie besøker Fædrelandsvennen tippen for å undersøke hvordan mellomlagringen praktiseres.
Tippen Leif Hodnemyr Transport drifter ligger i Studedalen på fylkesgrensa øst for Sørlandsparken. Der jobber en hjullaster ufortrødent med å planere et stort område som fylles igjen med stadig nye masser av jord, sand og grus som leveres. Dalen fylles gradvis igjen.
Vi observerer at feiegrus er tippet utfor kanten. Betong og asfalt er også blandet inn i massene som blir en del av det permanente deponiet.
Det vi ser, er i strid med tillatelsen. Vi tar kontakt med firmaet igjen.
— Denne problemstillingen er ny for oss. Har vi behandlet dette feil, beklager jeg. Vi var ikke kjent med at NCC har levert noe til oss som er forurenset. Jeg vil ikke ta imot mer av dette før det er avklart hva som skal skje med det, sier Skeie.
Dumpet og gitt bort
I Kristiansand kommune har man samme utfordring.
— Vi har behandlet dette som ren sand og grus. Dette er rene masser, og mange har hatt lyst på det. De har kunnet komme til oss og hente, sier produksjonssjef Odd Kristiansen hos Teknisk etat i kommunen. Han er kjent som brøytesjef, men har også ansvaret for det som strøs ut og samles inn igjen.
Kristiansands feiesubb skal samles i et stort lager på Dalane.
Men ikke alt havner der. Noen dumper rett og slett lasten fra seg andre steder. Og noe blir brukt som fyllmasse hos næringsdrivende og privatpersoner, fordi man har ansett det som rent.
Oljerester
Ikke alle er glade for måten massene behandles på. Fædrelandsvennen har vært i kontakt med en entreprenør som har samvittighetsproblemer med å bidra til å dumpe masse han er redd kan være skitten. Det snakkes om prøveresultater som skal vise at innholdet i feiebilene er forurenset.
Fædrelandsvennen bestemmer seg for å ta egne prøver.
Utstyrt med jordspade og prøveposer fra et laboratorium, tar vi prøver av feiesubb som er dumpet mellom noen trær i utkanten av en busslomme på Strømme. Prøvene viser forhøyede verdier av flere tungmetaller, men ikke over grenseverdiene.
— Tungmetallene bly og sink her viser tydelige innslag av menneskeskapt forurensing, men er likevel under grenseverdiene. Det som er over grenseverdiene, er funnet av tyngre hydrokarboner. Det kan være fra diesel eller motorolje. Prøvene viser at alle lette petroleumsprodukter er borte, og det tyder på at massen har ligget der en stund, sier Bjørn Tore Kildahl i Eurofins, laboratoriet som analyserte prøvene.
Prøver fra feiegrus dumpet i veikanten på Brennåsen i Songdalen viser lignende resultater, også med innslag av oljerester tydelig over grenseverdiene.
Må undersøke selv
I Vest-Agder har Statens vegvesen ansvar for 2499 kilometer med veier som skal vedlikeholdes. De kommunale veiene kommer i tillegg.
Mengden forurensing varierer med trafikken, så det kan være store lokale forskjeller.
— Nettopp derfor er det viktig at de som eier veiene er bevisst sitt ansvar med å undersøke om massene de håndterer er rene eller ikke, sier Thore Egeland hos Fylkesmannen i Vest-Agder.
Strøsand og masse fra graving i Kristiansand sentrum regner Fylkesmannen i utgangspunktet som lett forurenset, og da kan det ikke brukes til hva som helst.
— Vi vil unngå å ha slike ting i hager, eller som fyllmasse i barnehager og skolegårder. Og da må man ha litt kontroll, sier Egeland.
Leverte 37 tonn
Tor Alf Høye i Statens vegvesen Region Sør sier etaten hans ikke håndterer disse massene selv.
— Det er satt bort til de ulike entreprenørene som har ansvar for vedlikehold av veinettet. de skal håndtere dette i tråd med gjeldende krav, sier han.
I Mandals-regionen har Mesta hovedkontrakten, og Roar Bakken i Mesta sier selskapet er oppmerksomme på problemstillingen.
— På de lite trafikkerte strekningene feier vi grusen bare ut i veikanten. Andre steder blir det samlet opp, men fordelt ut igjen til grunneiere som ønsker seg rene masser, sier han.
Mesta har ikke rutine for å ta prøver for å dokumentere at feiemassene de leverer ut er rene.
Men noe masse, fra de mest trafikkerte strekningene, blir levert til godkjent mottak.
Fra kontrakten i Mandals-regionen ble det levert inn 37 tonn i år, av en masse på nærmere 12.000 tonn.
Blir kvitt det
Hos NCC, som har hovedkontrakten mellom Kristiansand og Mandal, er rutinene annerledes.
Fædrelandsvennen får oversendt prøveresultater som viser at NCC er oppmerksomme på at det dreier seg om såkalt lett forurensede masser. Analysen ligner de Fædrelandsvennen har fått utført, og dokumenterer at restene av oljeprodukter er over grensen. Det er innslag av tungmetaller også, men disse er under grenseverdiene.
— Vi leverer våre feiemasser til et godkjent mottak, hos Leif Hodnemyr Transport, sier Tor Heimdahl, kommunikasjonssjef i NCC Roads.
NCC har levert om lag 260 tonn dit i 2013. Feiegrus, asfaltrester og betong tilhører såkalt lettere forurensede masser, som man må ha spesialtillatelse fra Fylkesmannen for å få lov til å deponere. Når Fædrelandsvennen sjekker tillatelsen til Leif Hodnemyr Transport, viser det seg at denne kun gjelder mellomlagring.
Må fjerne asfalt
Bak Kristiansand kommunes lager på Dalane ligger et gammelt steinbrudd i åssiden. Dette skal fylles gradvis igjen ved tipping av rene masser.
Ansatte forteller Fædrelandsvennen at man også har tippet feiemasser her i lang tid. Også asfaltbiter ligger synlig innblandet i massene i steinbruddet. Like bortenfor ligger en haug med asfalt for seg selv.
Kommunen har ikke lov til å deponere slike masser her.
— Den asfalten som ligger der i dag, er deponert der midlertidig og skal fjernes, sier produksjonssjef Odd Kristiansen, og sikter til asfalthaugen. Kommunens asfalt skal til Ringknuten, og ikke til Dalane
Asfalten som er blandet med annen masse og deponert, betegner han som et uhell.
Den blir liggende.
Kristiansen sier det er greit å regne et lass med jord og grus som ren masse selv om det er iblandet asfalt, hvis dette er små mengder.
Krever handling
Fylkesmannens miljøvernavdeling har allerede presset kommunene i Vest-Agder på problemstillingen.
— Vi har tatt dette opp en stund. Det er ingen tvil om at rutinene må bli bedre. Kommunene må skaffe seg oversikt over hva som er rene masser, og hva som ikke er det. Det som er forurenset, kan ikke brukes til hva som helst, sier Thore Egeland, som jobber med forurensingsspørsmål hos Fylkesmannen i Vest-Agder.
Saken skal opp til vurdering nå.
Marianne Bliksås i by- og samfunnsenheten i kommunen har nylig tatt saken opp med ingeniørvesenet i Kristiansand.
— Saken har vært diskutert i samarbeidsgruppe for forurensningssaker, og vi vil undersøke om det er behov for å endre på rutinene for hvordan dette skal håndteres før våren kommer, sier hun.
- Entreprenørenes ansvar
Har Statens vegvesen et ansvar for hvor forurensede masser havner?
— I driftskontrakter og asfaltkontrakter stiller vi krav til at entreprenørene skal håndtere avfall fra veidriften etter gjeldende regler. Veivesenets ansvar er først og fremt å følge opp at entreprenøren har planer for håndtering av avfall, og etterspørre at disse blir fulgt, svarer Tor Alf Høyei Statens vegvesens seksjon for drift og vedlikehold i Vest-Agder.
Driftsentreprenørene skal rapportere månedlig avfallsmengder, men behøver ikke gi noen oversikt over hva som skjer med avfallet.
— Veivesenet stiller krav til at avfall skal behandles etter gjeldende regler, sier han.
I år har han fått kopi av noen av prøvene som er tatt, som viser forurensing av feiegrusen. Men problemet tilhører entreprenøren som påtar seg ansvaret.