KRISTIANSAND: Mannen med de grønne fingrene anklages for å ha brutt både plan— og bygningsloven, jordloven og forurensningsloven.
— Det er ingen i kommunen som kan si at jeg noen gang har gjort noe som ikke er lovlig. Jeg er en miljøforkjemper og var med å starte Natur og Ungdom i Kristiansand på 70-tallet. Jeg er overrasket over at de er
så aggressive, uttaler Morten Bragdø til Fædrelandsvennen.
Lastebiler har gått i skytteltrafikk siste tiden med gratis sprengmasser fra et byggeprosjekt på toppen av Hånes til landbruksområdet på Timenes.
— Heftig utfylling
Onsdag ble så den kjente innehaveren av Randesund planteskole pålagt full stopp i utfylling av steinmasser. Torsdag var kommunens folk ute og befarte stedet, og de er ikke i tvil om at loven er brutt:
— Dette er en ganske heftig utfylling på dyrkbar mark. Det er klart at dette er søknadspliktig, det er absolutt et vesentlig terrenginngrep, opplyser byggesaksleder Bjørn Harald Andersen til Fædrelandsvennen.
Nå har han oppfordret grunneieren til å søke tiltaket godkjent, og samtidig varslet at kommunen vurderer pålegg om fjerning og tilbakeføring.
På grunn av plassmangel ønsker Morten Bragdø å flytte vedproduksjonen fra planteskolen til motsatt side av E 18. Han hevder E 18-utbyggingen har ødelagt åkeren slik at jorda per i dag ikke er dyrkbar; de skal ha forsøkt i 15–20 år uten hell.Han sier hensikten er å dyrke grønnsaker på stedet ved å legge et lag kompost oppå steinfyllingen.
— Bøyer meg for loven
Kommunen og gartneren har siste dager hatt en mailutveksling der det fremgår at de har ulik oppfatning av det som har skjedd.
"Vi er svært overrasket over at vi ikke kan ordne våre egne arealer etter best mulig utnyttelse i forhold til vår egen drift.", skriver Bragdø.
— For å være helt ærlig: Jeg har ingen interesse av å gå i krig med dem. Hvis de mener jeg må søke fordi det er regulert til landbruk, må jeg det. Men dyrkbar mark er det ikke, fastholder gartneren overfor Fædrelandsvennen.Bragdø forklarer at han trodde fyllinger som var lavere enn 1,10 meter ikke var søknadspliktige. Der tar han feil, ifølge byggesaksleder Andersen, som sier planering for en normal garasje tilsvarer det maksimale man kan unnlate å søke om.
— Jeg bøyer meg hundre prosent for loven hvis det er sånn den er. Men jeg kan ikke begripe at de skal bruke krefter og ressurser på denne saken, når det er to års behandlingstid på andre søknader jeg har inne i kommunen, sier Bragdø.
Jordloven sier at dyrkbar mark ikke må brukes til andre formål, eller disponeres slik at den blir uegnet til jordbruksproduksjon senere.
- Mellomlagrer skrot
På stedet er det dumpet så store mengder bygningsavfall, søppelsekker og annet skrot at gartneren ifølge kommunen også rammes av forurensningsloven.
— Dette er nok til at vi må reagere, men det vil først skje over ferien. Det gjør ingenting om han rydder opp innen den tid. Avfall skal leveres, ikke bare legges der man finner det for godt, uttaler miljøvernrådgiver Marianne Bliksås i Kristiansand kommune.
Til dette sier gartneren at avfallet kun mellomlagres noen måneder i påvente av transportkapasitet. De skal ha kjørt det første lasset med traktor til gjenvinningsstasjonen i Sørlandsparken, men måtte snu med beskjed om å dra til Støleheia.
— Alt er gjort etter loven, gjentar han.
Bragdøs jorder er regulert til LNF-område (landbruk, natur og friluft). De betraktes som verdifullt kulturlandskap fordi de er opparbeidet til landbruksformål, samtidig som det er registrert fornminner. Nå frykter man landskapet er varig preget.
— Hvis det fylles i et sårbart område og man fjerner massene etterpå, er det av og til vanskelig å reetablere det som har vært der, forklarer naturforvalter Trond Johanson i parkvesenet.