KRISTIANSAND: Kommuneoverlege Vegard Vige har skrevet brev til fylkesutdanningssjef Arly Hauge og bedt om at de begrenser testingen av elever de mener har ruset seg.
— Over tid har helsesøstrene som driver skolehelsetjenesten merket en økt tendens til at lærere kommer trekkende med elever og ber om at de blir testet. Det er gjort i beste mening, men helsetjenesten har ikke en slik hjemmel til å leke politi, sier Vegard Vige til Fædrelandsvennen.
Han er kritisk til at videregående skoler ber om hjelp fra skolens helsetjeneste i slike tilfeller.
— Skal det tas en slik prøve, må det være ledd i en klart definert oppfølging av en elev, sier Vegard Vige.
Problem
Ifølge Vegard Vige er denne type testing et tema ved flere videregående skoler i landet. Skolen har gjerne mistanke om at elever ruser seg og ber helsesøstrene utføre testen.
— Det kan for eksempel dreie seg om at de går på helse- og sosialfag og skal ut i praksis, eller at de tar et fagbrev der de fører maskiner. Så det er mange grunner til at skolen ønsker kontroll, sier Vige.
Ifølge Vige har det ikke vært noen enkelthendelse som har fått ham til å reagere. Men ifølge brevet til fylkesutdanningssjefen skriver Vige at helsesøstre i de videregående skolene opplever at skolen forventer at de tester elever.
— Det er viktig å si ifra om at skolehelsetjenesten skal være et lavterskelstilbud og ikke delta i rus-testing.
Taushetsplikt
Helsesøster Gunn Wetrhus på Tangen videregående skole jobber med elever som har hatt problem med rus. Også hun har blitt bedt om å ta urinprøver av elever som skolen mener ruser seg.
— Jeg har elever jeg følger opp, og opplever situasjoner der skolen henvender seg til meg. Da er jeg veldig nøye med å si at dette skal avklares med eleven. Jeg er også helt tydelig overfor den eleven det gjelder at dette skal være et fritt valg, sier Wetrhus.
Problemet for helsesøstrene er at de kan bli oppfattet som en del av skolens opplegg for å kontrollere elever.
— Det er ikke noe jeg ønsker å være. Jeg skal være en del av lavterskeltilbudet for elevene. Det er viktig at vi bevarer et rom der elevene skal få snakke om sitt problem med en som har taushetsplikt og vite at dette ikke er en del av en rus-testing.
Stor gruppe
Utdanningssjef i Vest-Agder, Arly Hauge, bekrefter at skolene vil ha utført flere tester enn det de faktisk får. Han mener økningen i rus-tester skyldes at elever som før droppet ut av videregående skoler nå blir værende.
— Det betyr også at det er flere elever som har utfordringer og som trenger oppfølging, sier Hauge.
Ifølge Hauge er det i hovedsak to tilefeller der de ønsker å teste elever. Det er når elevene deltar i opplegg der de skal bli rusfrie og når elever skal i praksis der det kreves at de ikke ruser seg. Da kan skolen be om testing hvis de har sterk mistanke.
— Hvis de da skal i praksis på en arbeidsplass der de skal håndtere farlige maskiner, har vi en forpliktelse ifølge arbeidsmiljøloven, sier Hauge.
Lettvint
Når skolene ber helsesøstre teste om elever har ruset seg, er grunnen ofte at det er lettvint for skolene. Men for helsesøstrene kan det bli vanskelig.
— Som helsesøstergruppe ønsker vi en helhetlig gjennomgang av hvordan praksis skal være og at vi holder oss innen lovverket. Vi ønsker å være ryddige og tydelige på hva som er vår funksjon som skolehelsetjeneste, sier Kristin Holen, leder for Helsestasjon for ungdom i Kristiansand.
Å teste elever for rus er altså ikke skolehelsetjenestens jobb.
— Hvor vanlig er det at skolen ber dere om en slik tjeneste?
— Det er vanskelig å si omfanget, men det har nok skjedd. Som oftest ryddes det greit opp i på skolen, men vi ønsker at det skal løftes opp et hakk, slik at det er tydelig hvilke regler som gjelder.