KRISTIANSAND: — Vi sparte 16 millioner kilowattimer (kWh) i 2012. Med samme tall samme årlige besparelse de neste 20 årene, vil vi med renters renter medregnet, spare omtrent en halv milliard kroner, sier prosjektleder Rune Rosseland.

Han sier at Kristiansand siden 2006 har redusert energibruken i 115 kommunale bygg med til sammen 45 millioner kilowattimer (kWh). Dette er såkalte formålsbygg, som skoler, barnehager, sykehjem, kulturbygg, idrettshaller og administrasjonsbygg.

— Vi har nådd målsettingene våre lenge før tiden, og resultatene er bedre enn jeg trodde på forhånd. Men jeg er likevel ikke i tvil om at vi fortsatt har mye å gå på. Vi er ikke i mål i det hele tatt, sier Rosseland.

Vil utvide prosjektet

Prosjektlederen avslører at han allerede er i gang med en kartlegging for å se hvordan de samme byggene kan bli enda mer energieffektive i fremtiden.

— Jeg ser at vi fortsatt har muligheter for å komme betydelig lenger ned i energibruken. Og vi snakker ikke tre prosent, altså. Betydelig mer, sier Rosseland.

At hans regnestykke er basert på dagens strømpriser, skulle tilsi at den reelle gevinsten kan bli enda større.

— Nettleien vil stige og medføre et bedre resultat, spår Rosseland optimistisk.

Sentralstyrt

Sentralt i energiprogrammet er en felles datasentral hvor ventilasjon, oppvarming og lys i byggene kan styres fra. Mens dette tidligere måtte justeres i hvert enkelt bygg, styres energibruken nå fra Kirkegata.

— Vi trenger ikke lenger å kjøre rundt til 35 skoler og like mange barnehager når de tar ferie. Det kan gjøres fra sentralen, sier Rosseland.

De 60 første byggene ble med i programmet i 2006, og målsettingen var en energibesparelse på ti prosent fram til utgangen av 2014. Da programmet ble tilført mer penger, ble målet oppjustert til 27 prosent. I dag konstaterer Rosseland at besparelsen er 28 prosent – to år før tiden.

— Fase to begynte i 2011, da de neste 55 byggene ble inkludert. Her har vi hatt en gjennomsnittlig reduksjon på 24 prosent. Også her har vi nådd målsettingen, sier Rosseland.

Fortsatt lønnsomt

De første investeringene i programmet har også vært de mest lønnsomme, med en tilbakebetalingstid på fire-fem år. Det som gjøres nå og i årene fremover, vil ikke ha like stor lønnsomhet, men ifølge Rosseland mer enn nok til at det er regningssvarende å fortsette.

— Lønnsomheten vil fortsatt være god, selv om investeringene vil ta lenger tid å hente inn.

Ved nyttårsskiftet 2013/14 vil programmet ha kostet 67 millioner kroner, hvorav omkring 20 millioner kommer fra det statlige foretaket Enova, som skal fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon. For i tillegg til de økonomiske fordelene programmet utløser, er også miljøgevinsten åpenbar.

— Synergieffekten er stor. Det er nok å nevne for eksempel økt levetid på teknisk utstyr, fornyelse av tekniske anlegg, reduserte Co2-utslipp og økt salgs- og utleieverdi for byggene, sier Rosseland.