MARNARDAL: — Nå kan alle se hvor kotelettene kommer fra, smilte bonden sjøl, Sjur Lauvdal.
Han og kona Kari satte annonse i avisen og inviterte alle som ville se hvordan deres nye griseslaktehus ser ut.
Ute på tunet ble det grillet kjøtt av svin (selvsagt!), og det bugnet av kaker og annet snacks.
Ekteparet driver en stor gård på Heddeland i Marnardal. De har 26 kyr og 55 ungdyr på bås. Og over 700 griser.
Fores opp
Grisene kommer til fjøset når de er omlag to måneder gamle og 25-30 kilo. Deretter starter oppforingen av dyrene i tre måneder. De legger på seg en kilo om dagen før de kjøres vekk og slaktes. Da er de rundt 115 kilo.
— Vi bruker kraftfor blandet i vann. Fordelen er blant annet mindre støv enn tørrfor, forteller Sjur.
Han åpner veldig gjerne dørene for alle som vil se hva et fjøs er ellers også. Ikke bare denne dagen.
— Mange hadde hatt godt av å se hvor kotelettene stammer fra. Selv på bygda her i kommunen er det de som ikke har vært i et fjøs i det hele tatt, sier han.
Må dra og se
En av de som kom for å se på denne dagen, var pensjonert grisebonde Beint Ormestad fra Mandal. Selv om han har overlatt griseproduksjonen til sønnen, kom han av profesjonell nysgjerrighet.
— Veldig spennende å se hvordan et moderne grisefjøs ser ut. Bare løsningen med håndtakene til båsene er så gode at jeg vil kalle det genialt, sier han.
En annen som kom, var Svein Gunnar Kolnes. Lista-bonden driver ikke med griseproduksjon selv, men han har en nabo som gjør.
— Artig å se løsningene her. Disse grisene har det godt, sier han.
Må ha det godt
Og ifølge Lauvdal er det hele poenget.
— En gris som ikke har det godt. vokser ikke, sier han.
6,5 millioner kroner har de kostet på det nye fjøset.