TIGERBERGET: Supporterklubben under kampen. Foto: Tore Andre Baardsen
PUBLIKUM: God stemning blant det rekordstore publikummet. Foto: Tore Andre Baardsen

Kun én gang tidligere har jeg festet så effektivt for en femtilapp. Året var 1990. Pengene ble brukt på to store pappkartonger med appelsinjuice. Kompisen min hadde rappet sprit fra bestefarens barskap og sammen hadde vi komplementære ferdigheter, der nede i kjellerstuen. To debutanter klare for opprykk. Etter 90 minutter (uten tillegg) var resultatet nedslående. Jeg våknet opp på en strekkmetalltrapp i tolv minusgrader, og sikk-sakk-mønsteret på venstre kinn ble sittende fast i 14 dager.

Kvelden i 1990 ble fort glemt. Denne kvelden kommer jeg til å huske lenge. Da det gjaldt som mest, var Start best.

(Les forrige setning en gang til)

Etter 15 år på Sørlandet er jeg usikker på om jeg har skrevet den tidligere. Det må i så fall ha vært den novemberkvelden i 1999 – på Marienlyst. Denne septemberkvelden var like vidunderlig.

Neste uke kan komme med hva som helst, ørebetennelse, elveblest og impotens. Bare kom med det. Vi er endelig over nedrykksstreken, over kvalikplassen, vi klatrer. Tre seire på rad. Ni poeng rett i lomma. Vi holder nullen — igjen. Vi har fire lag bak oss.

Og best av alt; vi ser ut som et eliteserielag. Et lag som hører hjemme der oppe.

Mathisen og Acosta snakker endelig samme språk med både hode og bein. Owello er overalt, han er servitør, kelner og hovmester - slik vi elsker ham, og Mathias Vilhjalmsson viser klasseegenskaper som avslutter. Islendingen ble fortjent kåret til banens beste mot Sogndal, men før neste hjemmekamp må ingen komme drassende med et litografi. Fotograf Baardsen fanget selvsagt øyeblikket. Jeg betaler gjerne glass og ramme. Gi gutten et minne, fra et fantastisk øyeblikk – den kvelden han hang opp ned i boksen og snudde opp ned på bunnstriden.

Akkurat nå er det tre poeng ned til Tromsø, som er på kvalikplassen. Det er fem poeng ned til Hønefoss og Sarpsborg, som ligger på direkte nedrykk. Vi har henda på rattet, vind i luggen og Mons har funnet femtegiret.

Men:

Neste helg venter Tromsø. Kjenner jeg dem rett står de klare med både minusgrader og snøskavler og spisse albuer. Nordlendingene er desperate etter å komme seg ut av bunnstriden, og med katastrofetapet mot Sarpsborg friskt i minnet, vil den hjemvendte assistent Steinar Nilsen sette tre ord på taktikktavlen:

Slåss for livet!

Et Tromsø på kanten av stupet er en formidabel oppgave.

Men jeg har likevel troa.

Gårsdagens kamp mot Sogndal viste at et Start-lag i flytsonen også evner å låse opp en godt organisert motstander. Slik har det ikke vært tidligere denne sesongen, og selvtillit avler ny selvtillit. Jeg vil uansett være strålende fornøyd med ett poeng i Nordens paris.

Det er på hjemmebane vi skal gjøre det.

Vi må vinne mot Sarpsborg på Sør Arena.

Vi må vinne mot Lillestrøm på Sør Arena.

Da stanser vi på 35 poeng. Det holder i massevis.

Men vi går mot en innspurt som kommer til å gå så hardt ut over både fingertupper og tånegler. For i Tippeligaen 2013 - en alarmerende svak utgave - tar alle poeng fra alle. Så tro for Guds skyld ikke at dramaet er over.

Men det er lov å nyte øyeblikket. For gårsdagens folkefest på Sør Arena var akkurat det Start trengte etter en vår og sommer der stoltheten har vært nede på tannkjøttet.

For husk følgende: Søndag 22. september 2013 la Start hodet på blokka.

Å selge billetter for 50 kroner er slett ikke uproblematisk. Takket være snille sponsorer – som var villige til å betale store deler av mellomlegget - var riktignok den økonomiske risikoen minimal.

Men det var ekstremsport hva gjelder klubbens omdømme.

Hvor katastrofalt hadde det ikke vært for merkevaren Start dersom Sør Arena hadde vært halvfull i går kveld?

Hvordan skulle klubben jobbet videre, dersom publikum hadde fortalt dem at produktet ikke engang var verdt 50 kroner?

Jeg tør knapt tenke tanken.

Heldigvis responderte Sørlandet. På strålende vis.

Men er det samme publikummet villig til å betale mellom 180 og 290 kroner når den neste nøkkelkampen på Sør Arena står for tur - mot Sarpsborg om to uker? Jeg tror det.

Jeg håper det.

Der jeg kommer fra er det normalt å ta neste runde, hvis en først blir spandert på.