VENNESLA: — Det er et vidt spekter av grunner til at tallene er så veldig høye, men jeg er overbevist om at ganske mange av disse menneskene har en arbeidsevne og kunne vært i hel eller delvis jobb, sier enhetsleder for Nav i Vennesla, Rolf Velle.

Det lages ikke offisiell statistikk på disse tallene. Velle har selv summert.

Av Venneslas 13.583 innbyggere er 8903 i yrkesaktiv alder. Det er hele 2094 av disse som ikke jobber eller går på skole (23,52 prosent).

1180 er uførepensjonister (13,8 prosent, betydelig høyere uføreandel enn landsgjennomsnittet på rundt ti prosent). 350 er arbeidsledige som søker arbeid. Tallet er høyere enn på lenge. En grunn er nedleggelsen av Hunsfos Fabrikker.

— Men vi har gode tider. Mulighetene er historisk gode for mennesker som vil og kan. Som jobbsøker må man være offensiv og kreativ og oppsøke arbeidsgiver. Den som sitter og venter kan fort ende opp som stønadsmottaker, sier Velle.

19 prosent i snitt i Norge

114 mottar sosialhjelp. 46 av disse er under 25 år. For Nav er det prioritet én å hjelpe ungdommer på sosialhjelp. Det er 645 arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne.

— Siden det ikke føres offisiell statistikk, er det vondt å si eksakt hvor dårlig Vennesla ligger an. Mine beregninger tilsier at landet under ett har rundt 19 prosent utenfor arbeidslivet, mens vi i Vennesla har 23,5 prosent. Vi har en kjempeutfordring, sier Velle.

Nav jobber hardt med de yngste, vel vitende om at ungdom som hever sosialtrygd, uten å yte noe tilbake, fort blir arbeidsudyktige for livet.

Personlig ansvar

— Det er altfor enkelt å snakke om dovenskap og at noen ikke vil jobbe. I noen tilfeller er dette riktig, i andre tilfeller snakker vi om sykdom, rus, psykiatri og problematisk skolegang. Mange av dem vi skal avklare har rett til uføretrygd. De skal ha det fordi de er varig syke. Andre trenger hjelp til å se egne ressurser og muligheter. Den enkeltes ansvar for å være i aktivitet og søke jobb kan ikke overvurderes, sier Velle.

Samtidig sier han at trygd og ikke-arbeid er ganske smittsomt.

— Vi ser at mennesker som kjenner folk som er trygdet eller har familiemedlemmer som er trygdet lettere ser på stønad som en utvei og levevei. Vennesla ligger høyere på uførhet, sosialhjelp og ungdom på sosialhjelp enn andre, og lavt på utdanningsnivå. Derfor jobber vi aktivt med holdninger. Utdanning gir betydelig sterkere robusthet i arbeidslivet, sier Velle.

Ikke dovenskap

Ordfører Torhild Bransda l (KrF) sier venndøler er kjent for meget god arbeidsmoral. Samtidig tror hun enkelte er arbeidssky og lurer seg unna.

— Venndøler har vel moral som andre omtrent. Men det er altfor enkelt å snakke om dovenskap i denne debatten. Får man en smell i livet, skal det lite til før man føler seg unyttig og ubrukbar. Noen sliter på skolen, andre blir lenge borte fra jobb. Det er ikke bare bare å greie å komme tilbake til arbeid. Det trengs skikkelig samarbeid, sier hun.

Aktiv biloppretter

Terje Falander (39) takker arbeidsgiveren for at han fortsatt er aktiv biloppretter. Arbeidsgiveren takker ham.

— Terje har en helt egen stå på-vilje. Han ville tilbake. Han er ikke typen som legger seg ned. Han er et fantastisk eksempel på hva som er mulig, sier eier og daglig leder Lars Ottar Eikeland ved Øvrebø Bil og Karosseri.

Terje selv nikker når vi sier han har vilje. Samtidig takker han arbeidsgiveren for at han er i jobb, sju år etter den dramatiske frontkollisjonen på Drivenesheia, der han knuste hofta og bekkenet og fikk ødelagt nervesystemet i venstre bein. Han har også såkalt dropp-fot.

Lett å bli negativ

Visst tror han noen er dovne og ikke vil arbeide, men han mener det er altfor enkelt å snakke sånn. Falander vet hvordan det er å være i kjelleren.

— Jeg var nok veldig innstilt på å komme tilbake, jeg liker å være i aktivitet, og jeg ville ikke jobbe på kontor. Jeg ville fikse bil.

— Men når man sitter på Kongsgårdheimen og trener opp ei ødelagt hofte i ukevis, tipper lett psyken. Etterpå sitter man hjemme og føler seg ubrukelig og unyttig. Det kunne lett endt der. Arbeidsgiver ringte nesten med en gang etter ulykken og ba meg komme på besøk i lunsjene. De holdt kontakt. Det var veldig viktig, sier Falander.

Kunne vært uføretrygdet

Nav hadde mye på gang. Falander kunne fått skolegang og omskolering. Han kunne også fått uføretrygd.

— Men jeg ville arbeide og arbeidsgiver ville legge til rette. Dermed så Nav at de kunne satse på oss. Nav har brukt noen hundre tusen på nytt utstyr og verktøy slik at jeg kan fungere på jobb. Samtidig har arbeidsgiver gitt meg oppgaver som kan kombineres med skaden min. Jeg retter opp vrak og kan jobbe i mitt eget tempo. Jeg slipper å fiske støtdempere med tidsfrist, sier Falander.

To dager i uka trener han hos fysioterapeut. Han er 40 prosent trygdet.

— Den treningen må til for at jeg skal fungere tre dager på jobb. Jeg merker med en gang jeg er i lite aktivitet, hvordan ting blir verre. Det er ingenting man blir så frisk av som å jobbe, sier han.

— Terje er et fantastisk eksempel på en person som vil arbeide. Og på at det er mulig, sier Ole Aadnesen, som er den andre eieren og lederen i bilverkstedet.

Nøkkelen er samarbeid

Terje selv sier at nøkkelen er samarbeid. En villig arbeidsgiver, en villig arbeidstaker og et offentlig system som ser løsninger og er villig til å bidra.

— Jeg tror veldig mange som ikke jobber kunne kommet i jobb hvis miljøet rundt dem var like godt som det er rundt meg, sier Falander.