FÅR BLI: Alle de 154 familiene som risikerte å miste husene sine i Kaputiei deltok med minst en representant hver under signeringen av avtalen. Nå får de bli i husene sine. Foto: Valerius Ambiyo
AVTALE: Her er avtalen signert. Fra venstre: Øyvind Aadland og Bjørn Stian Hellgren i Strømmestiftelsen, Wagane Diouf i byselskapet Kisaju View og Samuel Wahome, som er leder for Nabolag 5 hvor opprøret startet i sommer. Foto: Valerius Ambiyo

KRISTIANSAND/KAPUTIEI: Når Fædrelandsvennen ringer Samuel Wahome, leder for "Nabolag 5" i Kaputiei, hvor tidligere slumbeboere i sommer gjorde opprør, møter vi en blid stemme.

— Vi har alle signert avtalen nå. Dette løser problemene våre, sier han.

Avtalen han snakker om, ble signert i helgen, og innebærer at Strømmestiftelsen går inn med midler for å kjøpe ut alle de misligholdte lånene til beboerne i Kaputiei.

Byen er et boligprosjekt som ble igangsatt av organisasjonen Jamii Bora og grunnlegger Ingrid Munro. Strømmestiftelsen og en rekke bedrifter på Sørlandet har vært med siden starten og finansiert infrastruktur i byen, og meningen var at flere tusen fattige familier fra Mathare-slummen skulle flytte hit og få en ny start.

Grep inn

Men det gikk ikke helt etter planen. Boligene selges nå til langt høyere priser, og de fattige fra Mathare har ikke råd til å finansiere så høye boliglån. For de 250 fattige familiene som først flyttet hit, økte rentene kraftig etter at den frivillige organisasjonen ble omdannet til en bank.

Det oppstod uenighet om endringen av vilkårene, og 154 familier mottok i sommer varsel om utkastelse fordi de har misligholdt lånene sine.

Dét ville ikke Strømmestiftelsen sitte og se på.

— Det var avgjørende viktig for oss å sikre interessene til de fattige familiene som har flyttet til Kaputiei for å skape seg en ny fremtid der, sier Øyvind Aadland i Strømmestiftelsen.

Millionbeløp

Nå har han akkurat kommet tilbake fra Kenya, der han sammen med programsjef Titus Tenga og leder for organisasjonens mikrofinansarbeid, Bjørn Stian Hellgren, har signert en intensjonsavtale med de 154 familiene. Avtalen innebærer at Strømmestiftelsen kjøper ut alle de misligholdte lånene fra banken.

— Dermed får banken det de mener å ha krav på. Disse familiene skal fortsatt betale tilbake huslånene sine, men på de opprinnelige vilkårene, sier Aadland.

Alle utgiftene fra konfliktperioden, og hele mellomlegget mellom bankens tilgodehavende og de opprinnelige vilkårene, dekkes dermed av Strømmestiftelsen og deres donorer. Det er satt et tak på 50 millioner kenyanske shilling, om lag 3,5 millioner kroner.

Lært mye

En annen side ved konflikten, er at mange av husene har konstruksjonsfeil. De er i stor grad bygget av ufaglærte, som et sysselsettingstiltak. Beboerne krever feilene utbedret.

— Det gjøres en egen avtale rundt dette nå. Men vi dekker en reparasjon av disse husene, og alle arbeidene skal utføres i løpet av de neste to årene, sier Aadland.

Reparasjonene kommer i tillegg til avtalen om lånene.

— Blir det rart å gå i forhandlinger med banken Jamii Bora om huslånene? Dere er jo en minoritetsaksjonær der?

— Det går nok bra. De har også en sosial agenda, så vi skal klare å snakke godt sammen om dette.

Men saken har vært en tankevekker.

— Denne saken har lært oss mye om utfordringene med mikrofinans. Mye slikt arbeid har startet med visjoner om sosial bærekraft, men siden utviklet seg til finansinstitusjoner som også må ha økonomisk bærekraft i bånn. Man risikerer at vilkår endres og at de fattige rett og slett ikke klarer å møte bankenes vilkår. Det har vært en veldig vanskelig sak. Nå er jeg veldig glad vi har fått til en løsning.