Sofie Skjølberg (20) leker med sønnen Arne Kornelius (to og et halvt) i sommersola. Det er søndag og første skoledag for mamma. Guttungen ser ut til å trives på stedet han skal leke og bo det neste året.

— Jeg trodde ikke jeg kunne være med på noe slikt etter at jeg fikk ham, sier Sofie til Fædrelandsvennen.

Trondheimsjenta er en av fire foreldre, tre mødre og en far, med barn på den nystartede Kristiansand folkehøyskole. Skolen, som holder til på Kristiansand feriesenter på Dvergsnestangen, er den eneste i landet med en linje spesialtilpasset for enslige forsørgere: «Barn og oppvekst».

Skal ha praksis

Formålet med linja er nettopp å gi et tilbud til dem som ikke har kunnet dra på folkehøyskole tidligere.

— Elevene blir undervist i psykologi og pedagogikk, i grensesetting og hvorfor lek er viktig for barn. I tillegg skal de ha praksis på Haraldvigen leirskole og i Sfo, barnehage eller i skolen, sier linjelederGudrun Thomassen.

Det er 30 år siden sist det ble startet en ny kristen folkehøyskole i Norge. I ti år har Kristiansand folkehøyskole arbeidet for å få bli offentlig godkjent. Det som avgjorde saken var nettopp linja for aleneforeldrene.

— Staten vil at folkehøyskolene skal være mangfoldige, og at hver skole skal ha noe som ulik de andre. I tillegg til linja for enslige forsørgere er vi også alene om samarbeidet med Dyreparken, sier rektor Tor Inge Askeland.

Venteliste

En av lærerne på linjen «Dyr og natur» er Rune Landås, kjent fra «Dyrepasserne» på TV2. Her kommer elevene tett på de ulike dyrene i Dyreparken. Rektor Askeland tro det er en viktig årsak til at det er rift om de 30 plassene.

— Vi har til og med venteliste, sier rektor.

De øvrige linjene på skolen er «Global», samt «Idrett og friluftsliv».

Rektor Tor Inge Askeland og linjeleder for "Barn og oppvekst", Gudrun Thomassen på den nye folkehøyskolen som holder til på området til Kristiansand feriesenter på Dvergsnestangen. Foto: Eivind Kristensen

Plassene koster rundt 90 til 100.000 kroner, avhengig av hva slags aktiviteter og turer elevene ønsker å være med på. Skolen får statsstøtte, blant annet etter elevtall. Men de første fire årene utbetales støtten for 75 elever, uavhengig av for mange som faktisk går der.

— I dag har vi 50 godkjente elever. Så vi er avhengig av å få opp elevtallet på sikt, sier rektor.

Kristen skole

Noen plasser er også satt av til ungdom som av ulike grunner slutter på videregående skole.

— Hvordan preger det kristne skolen?

— Først og fremst preger det verdisynet til de som jobber her. Vi skal være gode medmennesker og medvandrere for ungdommene. En del fag har også et kristent utgangpunkt. Ellers har vi morgensamlinger. Det er ikke slik at man må være kristen eller tro for å gå her og vi har helt sikkert elever som har ulike forhold til det. Det er helt fint, sier rektoren.

Aleneforeldrene vil i tillegg bli kjent med kristne barnesanger.

— Det kristne er ikke så veldig viktig for meg. Men det passer fint siden jeg er litt småkristen selv. Det viktigste er å oppleve ting og bli kjent med nye mennesker. Folk som har gått på folkehøyskole sier jo at det var den beste tiden i livet deres, sier Sofie Skjølberg.