— Det er noe med måten bransjen vår blir presentert for. Mange ser for seg et langt og kjedelig liv på et kjøkken. Vi må få fram mer av mangfoldet og overbevise elever om at bransjen har mye å by på.
Det sier Claus Oliver Pedersen, leder av Kristiansand hotell- og restauranteierforening, til Fædrelandsvennen. Han mener matbransjene taper allerede i innsalgsfasen.
Han får støtte av spesialrådgiver Espen Lynghaug i NHO Mat og Landbruk, som leder Faglig råd for restaurant— og matfag.- Restaurant og matfag er blant programmene med størst nedgang, i godt selskap med andre yrkesfag. Bransjene har en nøtt å knekke for å få flere til å velge det og overbevise mødre om at barna får en god karriere også innenfor den retningen, sier han.
Stor nedgang
Innsøkningen til videregående skoler i Vest-Agder viser 30 prosent færre søkere til restaurant- og matfag sammenlignet med fjoråret. Det kommer oppå en allerede nedadgående trend. Bransjekjennere er bekymret, men ikke overrasket over tallene.
— Tallene er dramatiske. Både for hoteller og restauranter, men også for matindustrien. Det får store konsekvenser for samfunnet, sier Geir Ausland, daglig leder ved Opplæringskontoret for Mat- og Servicefag i Agder.
— Bransjen har en klar utfordring med rekrutteringen. Det finnes nok av jobber, men få vil ha dem. De som ønsker det får jobb fort. Men ungdom velger utdanning etter status, og da når vi ikke opp, legger han til.
Han er tydelig på at bransjene bør tenke mer over hvordan de presenterer tilbudet, og han mener det er snakk om en PR-utfordring.
— Bransjene kan godt gjøre en innsats for å gjøre seg mer delikat, for å bruke et passende ord. Mange er skeptiske til utsiktene hvis de velger karriere innenfor matfag, tror Ausland.
Restaurantene står for «utdanningen»
Manglende rekruttering i bransjen tvinger fram andre løsninger. Ausland trekker fram at mange heller velger å drive egenutdanning av ansatte.
Det bekrefter daglig leder Dragan Djupela hos Herlig Land i Kristiansand.
— Vi har totalt 48 stykker på jobb i sommer. To av kokkene er faglærte, resten har vi lært opp, sier Dragan Djupela.Han forteller at de bruker mye penger på å lære opp ansatte, men at det er den enkleste løsningen.
— Det er vanskelig å finne faglærte som ønsker å jobbe for oss og samtidig betale dem akseptabel lønn. Dermed må vi lære dem opp fra bunn selv heller. Det koster oss mye, men en god servitør eller kokk gir også gevinst, sier han.
Klarer seg med ufaglærte
Aleksander Belsvik er daglig leder for Tapas-restauranten La Rambla i Markens. Han har 11 servitører ansatt, og ingen av dem er faglærte. På kjøkkenet jobber to faglærte kokker.
— Vi bruker tid på å lære opp ansatte, men de blir flinke - og er verdt det, sier han.
Geir Ausland tror rekrutteringen vil gå trått de neste årene, men er trygg på at det vil snu.
— Jeg har jobbet med dette i 18 år og ser at ting går i bølger. Det handler om trender. Forhåpentligvis kommer folk tilbake i framtiden, mener han.