Etter at Martin Egeland i januar 2013 vant over Nav og fikk godkjent kolsen sin som yrkessykdom, gikk det enda to år før forsikringsselskapene ville betale yrkesskadeerstatning. Foto: Torstein Øen

— Det har tatt på å kjempe i alle disse årene. Når jeg omsider får utbetalt erstatningen vet jeg ikke en gang hva jeg skal bruke den til. Kanskje vil pengene komme barna til gode, sier Martin Egeland.

Etter å ha utviklet kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) måtte kvindølen i 2006 slutte ved smelteverket som han hadde arbeidet ved i det meste av sitt voksne liv. Flere av hans kolleger ved tidligere Øye smelteverk, nå Eramet, utviklet den samme lungesykdommen og ble tilkjent erstatning. Martin Egeland fikk imidlertid først ikke godkjent sin kols som en yrkessykdom fordi han røykte. Etter flere års kamp vant han i januar 2013 fram i Trygderetten som slo fast at sykdommen var yrkesrelatert.

Flere runder

— Etter seieren i Trygderetten trodde jeg det skulle bli en smal sak å få yrkesskadeerstatning, men så viste det seg at bedriften i mine 28 år der hadde benyttet hele ti forskjellige forsikringsselskaper. Det ene selskapet etter det andre fraskrev seg ansvar. Siden ble jeg konfrontert med at jeg etter bedriftslegebesøk allerede 15 år før jeg ble uføretrygdet, burde forstått at sykdommen var under utvikling. Så ble det hevdet at saken var foreldet med et par måneder. Til slutt kranglet forsikringsselskapene om hvem som skal utbetale hvor mye av erstatningen. Men jeg vant da heldigvis til slutt, sier en lettet Egeland.

Da han for to år siden vant over Nav i Trygderetten, førte han saken helt uten advokathjelp. Til kampen mot forsikringsselskapene måtte han imidlertid søke juridisk hjelp.

— Det er så mange lover og regler å forholde seg til at vanlige arbeidsfolk ikke har en sjanse til å finne ut av det. Mange gir nok opp underveis, sier Egeland.

Flere hundre tusen

65-åringen vil nå omsider få utbetalt sin erstatning, og forsikringsselskapene vil i etterkant bli enige om hvordan de skal dele regningen seg imellom. Hvor mye erstatning det blir snakk om vet ikke Martin Egeland, men det dreier seg om flere hundre tusen kroner. Han får både etterbetalt differansen mellom det han har fått utbetalt i uføretrygd og lønnen han hadde fått om han hadde kunne fortsette å arbeide, samt en erstatning for tapt livskvalitet.

Vasset i støv

Uførepensjonisten forteller til Fædrelandsvennen at det i hans tid ved smelteverket aldri var påbudt å bruke støvmaske, selv om det inne i hallene til tider var så mange partikler i lufta at en ikke kunne se lengre enn noen få meter foran seg. Det hendte de måtte grave fram verktøyet som var dekket av finkornet støv. Mens det i dag ville blitt brukt industristøvsugere og fullt verneutstyr, måtte Egeland ubeskyttet blåse vekk flere centimeter tykke støvlag med trykkluft.

— Det finkornete støvet trakk inn i huden, og var nesten umulig å vaske bort. Det gikk ett år etter at jeg hadde sluttet ved bedriften, før jeg kunne bruke hvit skjorte uten at den ble svart på kraven, sier han.

Kasteball mellom selskaper

Yrkesskadeforsikringsforeningen legger ut slik at Martin Egeland slipper å vente på at forsikringsselskapene blir enige seg imellom.

— Siden kols er en sykdom som utvikler seg over tid kan det være vanskelig å vite hvilket forsikringsselskap som har ansvaret. Det er nemlig ganske vanlig at bedrifter skifter forsikringsselskap flere ganger. Normalt rettes kravet mot selskapet som bedriften har avtale med første gang arbeidstaker oppsøker lege for sykdommen, sier advokat Hans A. Unneland.

Det er advokatfirmaet Unneland AS som i mange år kun arbeidet med yrkesskader, som bistår Egeland med å få erstatning.

— Det kan ofte ta flere år før en yrkessykdom blir påvist til arbeidstaker får erstatning, men ni som i denne saken er veldig lenge, sier Unneland.