— Jeg tenker på det jeg gjorde hver dag, og jeg jobber med det hele tiden. Nå har jeg sittet 14 år i fengsel, det er lenge. Jeg har betalt for det jeg gjorde. Nå er det bare å betale erstatningskravet, sier Jan Helge Andersen.
- Drømmer du om det du er dømt for?
— Det gjør jeg i perioder. Det blir noen søvnløse netter.
33-åringen har gitt Fædrelandsvennen et intervju i forbindelse med at han førstkommende lørdag er en av 16.500 syklister som stiller til start i Birkebeinerrittet. Sykkelrittet går over fjellet fra Rena til Lillehammer. Han deltar på et lag med åtte innsatte fra Berg fengsel i Tønsberg. Her sitter Jan Helge Andersen på åpen soning, etter at han i 2002 ble dømt til 19 års fengsel for voldtekt og drap på Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) i Baneheia.
— Har gjort en stor feil
Det siste halvåret har han trent to dager i uken. Han har ikke trent hjemme i Kristiansand.
— Når du begynner å bli sliten, handler det om å fokusere på at du skal videre. Da blir du sterkere i tanke og vilje. Du blir sterkere som person når du ser at du klarer å kjøre rolig videre selv om kroppen er sliten, sier han.
- Til nå har du levd et tilbaketrukket liv i fengselet. Har du forberedt deg på å møte mange tusen mennesker i rittet?
Jeg har gjort en stor feil, og jeg har fått min straff nå.
— Jeg har gjort en stor feil, og jeg har fått min straff nå. Jeg vet at mange kanskje ikke vet hvem jeg er, og i alle fall ikke kjenner meg igjen med hjelm og solbriller. Ellers er jeg mye ute og har gradvis vendt meg til å være i store folkemengder. Jeg vil gjøre som jeg pleier, og så fort vi kommer i gang er det meg og sykkelen. Da spiller ikke andre mennesker en så stor rolle.
- Er du forberedt på reaksjoner på at du deltar?
— Kommer det reaksjoner, så kommer det reaksjoner. Da må jeg ta det som kommer, tenke gjennom det og gjøre det på beste mulige måte. Det er vanskelig å si hva en skal gjøre i en slik situasjon fram til en står der og noen sier noe.
- Hva bruker du ellers tiden til i Berg fengsel?
— Akkurat nå fokuserer jeg på Birken, og med jobbingen får jeg ikke tid til så mye mer. Det hender jeg sitter og ser noen filmer med gutta på brakka.
- Du skal bli baker?
— Ja, jeg begynner på læretiden min etter hvert.
I fjor vår kunne han første gang ha søkt om løslatelse, etter å ha sonet ferdig to tredjedeler av straffen. Jan Helge Andersen har ennå ikke søkt.
Når jeg er klar og føler at det er der jeg trenger å være, så leverer jeg inn en søknad om løslatelse.
- Hva tenker du om løslatelse?
— Det har jeg ikke ordentlig sett for meg ennå. Det kommer når det kommer, men det er ikke riktig ennå, sier 33-åringen.
- Tenker du mye på livet på utsiden?
— Det er klart. Livet på utsiden har gått framover. Teknologien har gått framover. Det er mye jeg har gått glipp av, og jeg har jobbet en del med å stå best mulig rustet den dagen. Når jeg er klar og føler at det er der jeg trenger å være, så leverer jeg inn en søknad om løslatelse.
- Tror du at du kommer til å bli hatet og at du kommer til å merke det når du kommer ut?
— Det er folk der ute som ikke liker meg på grunn av det jeg har gjort. Jeg vet det vil komme reaksjoner fra noen, og det er bare noe jeg må håndtere og leve med, sier Andersen.
Han sier han forstår at de etterlatte reagerer på permisjonene til han og meddømte Viggo Kristiansen, som nylig var ute alene for første gang.
— Jeg forstår det veldig godt. Når jeg er på permisjon prøver jeg å vise hensyn og ikke være så synlig i bybildet. Det er det eneste jeg kan gjøre for demme opp mot den frykten de har.
- Vil du bo Kristiansand når du slipper ut?
— Nei, jeg kommer ikke til å flytte tilbake til Kristiansand. Når jeg har vært hjemme på permisjon, føler jeg at jeg har mistet tilhørigheten til Kristiansand. Etter at jeg havnet i fengsel er byen blitt forandret. Det føles ikke som mitt hjem lenger.
- En forberedelse til livet på utsiden
Berg fengsel har i mange år sendt innsatte til Birkebeinerrittet. Flere har lange dommer.
— Dette er en aktivitet vi har hatt god erfaring med i årevis. Mange innsatte som sitter på lange dommer, har vært med, sier fengselsleder Ole Kristoffer Borhaug i Søndre Vestfold fengsel, Berg avdeling
Han vil ikke kommentere enkeltfanger, men forteller at fengselet har en sykkelgruppe som startet opp med organisert trening på våren med mål om deltakelse i Birkebeinerrittet.
— De som kommer i en slik form at vi mener at det er sjanse for å gjennomføre Birken, blir påmeldt og sykler sammen med tjenestemenn fra Berg, sier Borhaug.
Målet er at de innsatte skal holde seg i form med trening, og starte med en aktivitet de tar med videre når de blir løslatt.
— Det er også et element at man sykler sammen med andre og må forholde seg til det store antallet deltakere som i Birken. Det i seg selv er en forberedelse til livet på utsiden, sier fengselslederen.
Berg fengsel er et fengsel med lavere sikkerhetsnivå, og fangene soner under såkalt åpen soning.
- Hvordan tenker dere sikkerhet ved deltakelse i rittet?
- Det er allerede gjort en sikkerhetsvurdering før plassering på Berg. Dessuten gjør fengselet en vurdering om de innsatte kan være med på aktiviteter. I Birken sykler de sammen med tjenestemenn, sier Borhaug.
Selskapet Veien tilbake er bindeleddet mellom fengslene og Birkebeinerrittet. Selskapet hjelper rusmisbrukere og straffedømte tilbake til samfunnet.
— Man må trene mye for å klare en slik tur, sier daglig leder Runar Johansen.
Veien tilbake driver etter en filosofi om å bidra til mestring gjennom aktivitet, og sender innsatte til mange idretts- og mosjonsarrangementer gjennom året.
— Birken er første steg for Jan. Etter Birken får han kanskje lyst til å være med oss på andre aktiviteter, sier Johansen.