Lørdag kveld 30. juni 1918 klapret det i telegrafmottakeren på postkontoret på Flakksvann i Birkenes. Telegrammet fra Canadian Record Office i London var knapt — kun 33 ord i nøktern militær prosa.
Innholdet var brutalt: Eldstesønn til skolelærer og gårdbruker Abraham Hauge på Birkeland, Nils Abrahamsen Hauge, var død på et feltsykehus på Vestfronten - nærmere bestemt i Frankrike.
I to generasjoner og nærmere hundre år var den håndskrevne papirlappen med telegrammet fra London de eneste offisielle opplysningene familien hadde om skjebnen til Nils. Nå har imidlertid familien fått tilgang til dokumenter tilgjengeliggjort av kanadiske myndigheter. De gir de gjenlevende svar.
— Fotografiet av onkel Nils har hengt på veggen i stua på familiegården i alle år. Med jevne mellomrom har han vært samtaleemne i familien, sier Einar Hauge fra Birkenes, som nå bor på Voss. Han er nevø til avdøde.
— Familien mottok også et brev fra en av sykepleierne ved feltsykehuset hvor han døde. Hun fortalte imidlertid kun om Nils’ siste timer på feltsykehuset og at han døde av skader i mageregionen. Det er utrolig spennende å nå endelig finne ut hva som egentlig skjedde den natten han ble dødelig såret, sier Einar Hauge.
Utvandret til USA - endte opp i Canada
Nils Hauge ble født på julaften 1889 og vokste opp på Have gård på Birkeland som eldstemann i en ungeflokk på 11 barn.
I oppveksten hjalp han faren på gården og jobbet som skogsarbeider. Det var imidlertid knappe tider også for Hauge-familien. I 1909 dro Nils’ lillebror Kristian til USA, og to år senere valgte også han selv å emigrere.
Nils ankom New York tirsdag 21. mars 1911 og dro straks videre til broren i Stoughton, Wisconsin. Der slet han med å få jobb. Etter noen år valgte han å reise til Canada og fikk jobb på jernbanen i Camrose, Alberta.
Lokket med skandinavisk avdeling
Nils var en av mange nordmenn som krysset grensen til Canada på jakt etter jobb. Da krigen brøt ut i 1914, valgte mange av dem å verve seg.
Det tok imidlertid noen år før Nils oppsøkte rekrutteringsstasjonen. Da den kanadiske hæren på vårparten 1916 lokket med at alle skandinaver som meldte seg til krigstjeneste kunne tjenestegjøre sammen, besluttet han å verve seg. Han ble umiddelbart overført til 223rd Scandinavian Canadians Battalion. De neste månedene trente han sammen med andre nordmenn og en rekke svensker og dansker ved Camp Hughes i Manitoba, Canada.
Nils var ikke den eneste sørlendingen som vervet seg. I mannskapsrullene til den skandinaviske avdelingen finner man blant annet Dahl Hansen og Lars Bjerland fra Kristiansand, Bendik Udjus og Johann Jacobsen fra Grimstad — samt Nils Jensen Forgaard fra Åseral.
I april 1917 ble Nils’ avdeling transportert til England, men til mennenes store skuffelse ble den skandinaviske avdelingen nå oppløst og mennene ble sendt videre til aktive avdelinger ved fronten i Belgia og Frankrike.
Nils ankom sin nye avdeling, 27th (City of Winnipeg) Battalion, sommeren 1917 og ble umiddelbart kastet inn i kampene og deltok i slaget ved Passchendaele utover sommeren og høsten.
Siste brev hjem
Nils kom seg helskinnet gjennom vinteren 1917 og langs fronten ante man nå at den tyske kampviljen var i ferd med å forsvinne. Men på våren 1918 startet tyskerne en ny storoffensiv, og igjen ble det harde og brutale kamper langs frontlinjen.
Det var liten tid for mennene til å skrive hjem, Nils fant likevel en anledning:
— Vi har hatt fint vær i lang tid nå og skyttergravene er tørre og fine, skrev Nils til sin bror Karl fredag 14. juni, 1918. — Det er harde kamper som utkjempes i disse dager kan du tro, så det er ingen uskyldig lek, men jeg tror vi kjemper for frihet og rett, og at vi tilslutt om mulig etter en lang stund skal seire. Skriv snart er du snill. Lev vel og lykkelig fremtid. Din bror Nils, avslutter han.
Nye dokumenter tilgjengelige
I forbindelse med hundreårsmarkeringen av starten på 1. verdenskrig har offentlig arkiv i Europa, USA, Australia og Canada digitalisert en mengde tidligere utilgjengelig arkivmateriell; offisielle krigsdagbøker, kamprapporter, private dagbøker og brev - og samtidig er en rekke opplysninger om de som ble såret og drept blitt frigjort og gjort tilgjengelig for publikum.
— Alle som var følelsesmessig knyttet til Nils er dessverre borte. Det er litt vemodig at de ikke får oppleve dette, men for oss i dag er det verdifullt å få kjennskap dette materialet og rekonstruere en tapt historie, sier Hauge.
Den siste nattpatruljen
I den offisielle kamprapporten fra 27th Battalion finner familien til Nils nå endelig ut hva som skjedde natt til 26. juni 1918:
Tirsdag 25. juni, 1918, fikk Nils’ avdeling, i oppdrag å angripe tyske stillinger i nærheten av Neuville-Vitasse - en liten landsby sør for Arras i Pas-de-Calais i Frankrike. Angrepet startet rett over midnatt med et kraftig bombardement av de tyske stillingene. I tillegg avfyrte kanadisk artilleri røykgranater og falske gassgranater for å avlede oppmerksomheten til de tyske soldatene i skyttergravene.
Nils var med en gruppe på ti mann som ble plukket ut til å storme og sikre de tyske skyttergravene. Kort tid etter midnatt rykker de frem mot de tyske stillingene.
Avdelingens krigsdagbok forteller at de første tyske skyttergravene var forlatt, og Nils’ patrulje fortsatte fremover.
Det var fremdeles ingen motstand. De overrasket noen få tyske soldater som skjulte i skyttergravene ikledd gassmasker - men bortsett fra disse var skyttergravene oppgitt. Trolig ble Nils og de andre i patruljen nå uforsiktige og de fortsatte fremover.
Plutselig kom de under ild og ifølge kamprapporten ble de også angrepet med håndgranater (stick bombs).
Det var da Nils kjente et voldsomt slag i magen. En maskingeværkule eller granatsplint rev et større sår i mageregionen, og han falt om. Lagføreren og to andre menn ble også såret og de gjenværende seks mennene forsøkte å hjelpe så godt de kunne.. De innså imidlertid at de måtte trekke seg tilbake.
Dødsdømt
Nils var i live da han ble brakt tilbake til egne linjer. Han var en erfaren soldat, og han må umiddelbart ha innsett alvoret. Alle soldatene visste at dersom man ble såret i mageregionen, ville man enten blø ihjel eller død langsomt av infeksjoner. Vi kan imidlertid bare ane hva han tenkte på den juni-natten, mens han ble båret gjennom skyttergravene — bakover til feltlasarettet.
Nils ble fraktet til feltlasarett 42 i Aubigny - drøye to mil nordvest for Arras. Her døde han senere på dagen trolig av blodtap. Han ble kun 27 år gammel.
Begravet i Frankrike
— Jeg vet det var tungt for mine besteforeldre å ikke vite nærmere hva som skjedde. Det er også trist å tenke på at dersom dette hadde skjedd i dag ville han nok ha overlevd, sier Hauge. - På en måte er det likevel tilfredsstillende å endelig få lukket dette kapittelet i familiehistorien, sier Einar Hauge.
Nils er gravlagt på Aubigny kommunale kirkegård i Frankrike — kun noen få meter fra stedet hvor han døde.
— Jeg har i mange år ønsket å besøke graven til onkel Nils, forteller Einar Hauge.
— Etter å ha funnet ut så mye om hva som skjedde med ham er ønsket om å besøke graven hans definitivt ikke blitt mindre, sier han.
Ingen samlet oversikt over norske tap
Det finnes ingen samlet dokumentasjon på antall nordmenn som deltok i uniform i 1. verdenskrig. Enkelte kilder hevder tallet er så høyt som mellom 14.000 og 16.000 og at antall døde er et sted mellom 1000 og 2000. Antall sårede og lemlestede er sannsynligvis enda høyere.
Mer enn 8,5 mill. mennesker mistet livet og ca. 21 mill. ble såret under krigshandlingene 1914-1918. Tallene varierer imidlertid mellom ulike kilder.
Disse tallene er hentet fra Store norske leksikon:
De allierte Falne Sårede
Russland 1 700 000 4 950 000
Frankrike 1 357 800 4 266 000
Storbritannia (samt samveldet og oversjøisk territorium) 908 371 2 090 212
Italia 650 000 947 000
Romania 335 706 120 000
USA 126 000 234 300
Serbia 45 000 133 148
Portugal 13 716 44 686
Hellas 5 000 21 000
Montenegro 3 000 10 000
SENTRALMAKTENE
Tyskland 1 773 700 4 216 058
Østerrike-Ungarn 1 200 000 3 620 000
Tyrkia 325 000 400 000
Bulgaria 87 500 152 390
Søkte i arkiver i USA og Canada
Antoni Pisani fant opplysningene om Nils A. Hauge i offentlige arkiver i USA og Canada.
— Jeg er interessert i historisk dokumentarisk materiale. Det er grunnen til at jeg har jobbet med dette, sier Pisani som bor i Lillesand, har jobbet som kommunikasjonsrådgiver, men er nå frilanser.
Pisani fant dødsannonsen til Nils Abrahamsen Hauge i Fædrelandsvennen fra 1918. Det ga ham et punsj for å finne ut hva som var bakgrunnen til denne personen og om det var etterfølgere av ham lokalt.
— Det viste seg at familien ikke visste noe om hva som hadde skjedd med Nils Abrahamsen Hauge. De hadde kun telegrammet, sier Pisani.
Så søkte han i nasjonalarkivene i Canada og USA, fant skipslister som viste når Hauge dro, fant info fra militæret og mye annet.
Dermed hadde Pisani informasjon og kildemateriale til å skrive saken. I tillegg har han intervjuet nevøen til avdøde, Einar Hauge, i denne artikkelen.