Det er ikke politisk flertall i Kristiansand bystyre for å forby tigging i Markens, men neste år blir det innført et nasjonalt forbud. På dette arkivbildet ser vi Dimutru Mihaela (t.v.) og Miclescu Florentina på Markens. Foto: Jon Anders Skau
Ordfører Tore Askildsen (KrF) i Mandal. Foto: Tore André Baardsen
Dag Vige (V). Foto: Jorunn Jensen
Mette Gundersen (Ap). Foto: Torstein Øen

— Jeg mener det er naturlig å få opp en sak om tiggeforbud i Lillesand i bystyret over sommeren. Som ordfører skal jeg være forsiktig med å forskottere et vedtak, men jeg tror det vil være flertall for å forby tigging hos oss allerede i år, sier ordfører Arne Thomassen.

Han sier kommunen har mottatt mange klager på tigging fra innbyggere som føler ubehag og frykt for pågående tiggere.

Følg Fædrelandsvennen på Facebook!

Ikke i Kristiansand

Det ser ikke ut til å være politisk flertall i Kristiansand for et lokalt tiggeforbud. Ordfører Arvid Grundekjøn er godt fornøyd med at det fra neste år går mot et nasjonalt forbud.

— Vi har et ansvar for våre medmennesker som lider og har det vondt. Det er likevel bedre å hjelpe dem i hjemlandet deres. Da når vi langt flere, sier ordføreren Arvid Grundekjøn i Kristiansand.

Han mener det er på sin plass med et forbud når en opplever at eldre ikke våger å gå til byen fordi de utsettes for aggressiv tigging. Han viser også til at det har vært episoder der tiggere har solgt narkotika til ungdom og personer med rusproblemer.

Utålmodig

— Jeg ønsker et tiggerforbud så raskt som overhode mulig, og hadde håpt på et nasjonalt forbud allerede i år. Tiggingen i seg selv er ubehagelig, men langt verre er det at denne virksomheten fører med seg kriminalitet. Vi har i Kristiansand hatt tilfeller av både pengesmugling, vinningskriminalitet, forsøpling, narkotikasalg og voldtekt, sier fungerende gruppeleder Stian Storbukås i Frp i Kristiansand.

- Rammer nordmenn

— Vi må være klar over at et forbud også vil ramme etniske nordmenn som er rusmisbrukere eller uteliggere, sier Mette Gundersen (Ap).

Høyres gruppeleder, Hans Otto Lund, ser også fram til et nasjonalt tiggerforbud, og tror lokale forbud bare vil få tiggerne til å flytte seg til andre kommuner. Odd A. Salvesen i Pensjonistpartiet hilser også et forbud mot tigging velkommen. Demokratenes Vidar Kleppe karakteriserer det som et løftebrudd fra de to regjeringspartiene at de ikke innfører et nasjonalt tiggerforbud allerede i år.

Beklager

— Det er trist at en går til det skritt å forby fattigfolk å be om hjelp. Vi burde heller etablere et nasjonalt kompetanseprogram, for at de som i dag tigger kan tilegne seg kunnskaper som kan hjelpe dem med å komme i arbeid i hjemlandet sitt. Selv om jeg mener det er bedre at kommuner har muligheter til å reservere seg mot å innføre forbud mot tigging, bør det ideelt sett være nasjonale vedtekter og lik praksis i alle kommuner, sier gruppeleder Dag Vige i Venstre.

— Et forbud mot tigging blir en ren diskriminering av romfolket. Det er et stort fattigdomsproblem i Europa, som også vi i det kalde nord må kunne tåle å forholde oss til, sier Halvor Fjermros i Rødt.

Også Hans Petter Horve i Miljøpartiet de Grønne er skuffet over regjeringen og Senterpartiets beslutning.

— Tiggerspørsmålet har ikke vært behandlet politisk i Mandal, men som KrF-politiker beklager jeg et forbud. Vi må tåle å se at noen fattige ber om almisser, sier ordfører Tore Askildsen i Mandal.

- Ønsker jobb

Avramescu Diana fra Romania uttalte i oktober i fjor til Fædrelandsvennen at hun heller vil ha en jobb fremfor å tigge.

Avramescu Diana (t.h.) sier de ikke er interessert i å gå etter folk og be om penger. -Vi sitter bare på gaten med en kopp, eller vi selger ting vi har strikket, sier hun. Her sammen med (f.v.) Elena Florentina, Maria-Filipina Miclescu og Mihaela Marbel. Foto: Kjartan Bjelland

— Vi kan male, vaske og gjøre andre typer arbeid. Jeg vasket en gang for en dame, og hun skrev på Facebook at hun var veldig fornøyd, sier Diana.

Fædrelandsvennen møtte henne sammen med tre andre som livnærer seg ved å tigge og selge ting de har strikket. De sier de aldri springer etter folk på gaten.

— Vi sitter bare på gaten med en kopp, eller vi selger ting vi har strikket, sier Diana som er den eneste vi møter som snakker engelsk.