KRISTIANSAND: — Jeg tror jeg kan kjenne meg veldig godt igjen i følelsen de pårørende har akkurat nå. Det å ikke kunne gjøre noe, å ikke vite noe om hvordan det har gått. Jeg vet en hel del om det. De pårørende har det jævlig. I dag går tankene mine til dem, sier Trond Blattmann, leder av den nasjonale støttegruppa etter 22. juli.

Fredag snakket han om kommunikasjon i krisetid på UiA, under en fagdag organisert av Rhetorica, foreningen for UiAs kommunikasjonsstudenter.

Fagdagen kunne knapt ha valgt en mer aktuell dag. Både foredragsholdere og studenter hadde gisseldramaet i Algerie langt framme i pannebrasken fredag.

Støttegruppa etter 22. juli har tilbudt å dele sin kompetanse i forbindelse med gisseldramaet.

— Den nasjonale støttegruppa har tilbudt vår hjelp i forhold til de pårørende i denne saken. Hvis det er behov for oss, vil vi selvsagt stille opp, forteller Blattmann.

Bør samle seg

— Har du noen råd til de pårørende i den situasjonen de er i nå?

— Det er viktig at de pårørende samler seg og at de holder sammen i tiden som kommer. Selv om hendelsene er helt forferdelige, er det godt å være sammen med andre som er i samme situasjon. De pårørende sitter nå med hundrevis av tanker om hva de tror har skjedd. Det er viktig å snakke ut om de tingene for å bearbeide tankene. Dette har vi lært noe om, og den lærdommen må vi bruke fornuftig, sier Blattmann.

Per Høiby, partner i kommunikasjonsbyrået First House, deltok også som foredragsholder. Han snakket om hvordan man skal møte kriser på best mulig måte. Ut fra det han kan se, har de involverte håndtert Algerie-krisen på en god måte.

— Det er vanskelig å evaluere noe som pågår. Men ut fra det jeg har sett så langt, virker det som om både Statoil og myndighetene har håndtert denne vanskelige saken godt. Det viktigste her er å ivareta sikkerheten til de involverte og de pårørende, og det virker det som om de har gjort rett, sier Høiby.

Riktig info er viktig

Blattmann mener myndighetene og Statoil i denne saken har vært flinke til å ikke si mer enn de vet.

— Utfordringen her er at alle vet så lite. Jeg synes det virker som om de har vært tilbakeholdne med informasjonen. Å gi riktig informasjon er mye viktigere enn å si mye. Det har de vært flinke til, mener Blattmann.

Kåre Melhus, tidligere korrespondent og nåværende lektor ved Mediehøgskolen Gimlekollen, holdt også foredrag om det å rapportere fra kriser. Han ser dilemmaet for reporterne som skal dekke en så uoversiktlig krisesituasjon.

— Sannheten er at du ofte ikke vet hva som skjer. Likevel opplever du et press i forhold til å levere nyheter. Dermed er det fare for at du sier noe du tror du vet. I dette tilfellet har det i lange perioder ikke vært så mye nytt. Da blir det bare gjentakelser av det vi allerede vet, sier Melhus.