Døpefatet ble gitt av ungdommer da kirken sto ny. Foto: Lars Hollerud
Korset, som er like gammelt som kirken, står ikke lenger i alterpartiet. Men det er fortsatt godt synlig. Foto: Lars Hollerud
Torill Farstad Dahl, Reidar Skåland, Bjørg Sløgedal og Ann-Helen Dolsvåg har nøkkelroller i jubileumsåret. Foto: Lars Hollerud
Kirken på Frikstad har vært restaurert flere ganger etter at den sto ny i 1864. Foto: Lars Hollerud

En forsmak gis allerede fredag, med bursdagfeiring med Kringsjå skole.

Men det er neste helg hvem som helst ønskes vel møtt til fest og et program som spenner fra debatt, via konsert til jubileumsgudstjeneste og kakefest på kirkebakken.

Sånn investerte de også for sine etterkommere, de 223 som slo seg sammen og spleiset ni spesidalere hver på kirke i 1864. Det skulle bli omtrent 36 kroner fra hver, omregnet etter datidens kurs. En tilsvarende sum, 2000 spesidaler, skulle lånes.

Torill Farstad Dahl, Reidar Skåland, Bjørg Sløgedal og Ann-Helen Dolsvåg har nøkkelroller i jubileumsåret. Foto: Lars Hollerud

Men kalkylen sprakk. Kirke og kirkegård kom på 5300 spesidaler.

Motvillige prester

I jubileumsskrivet for kirkens 100 år i 1964, heter det også at de første sognebarna la ned betydelig dugnad. Eller pliktarbeid, som slikt ble kalt den gang.

Mens kirkegjengere feirer, kan de også tenke noen tanker om datidens presteskap, som sterkt motsatte seg sognekirke i Randesund.

Sogneprest Salvesen i Oddernes frarådet ideen. Hans kollega Broch i Tveit skrev at han selv med rimelig godtgjørelse sa han nei til samtykke.

Kirken på Frikstad har vært restaurert flere ganger etter at den sto ny i 1864. Foto: Lars Hollerud

Men kong Carl IV skar igjennom og godkjente bygging av kirke i Randesund

— Før Randesund fikk sin egen, måtte prester ta seg fram med båt eller hest fra sine kirker i Oddernes og Tveit, sier lokalhistoriker Dag Beek, som spesielt fremhever den gedigne kirkeklokka, hva sakrale klenodier angår.

Den ga for øvrig sine siste klanger i 1990, da klokkeren var i ferd med å miste hørselen.

Ungdomsgave

En annen anekdote handler om kakkelovnen, som etter atskillig om og men kom på plass på 1880-tallet.

— Plassen ble midt i kirken, etter at saken var grundig karikert i vittighetsblader, sier Beek.

Et klenodium som fortsatt er i bruk er dåpsfatet, gitt av ungdom fra Høvåg til innvielsen i 1864. Også korset er fra den gang, selv om det har mistet hedersplassen foran alteret.

Døpefatet ble gitt av ungdommer da kirken sto ny. Foto: Lars Hollerud

— Denne kirken er spesielt populær for brudepar. I fjor var det flere vielser her enn i Oddernes, sier kapellan Torill Farstad Dahl.

I tillegg brukes kirken på Frikstad, som fikk elektriske lys i 1936, til to gudstjenester i måneden, pluss konfirmasjoner.

I Kristiansand er bare to kirker eldre enn Randesund. Oddernes ble reist omkring 1100. 50 år senere fikk også Tveit sitt gudshus. Randesunds nabo i øst, Høvåg, har også kirke fra tidlig 1100-tall.