— Jeg var helt sikkert på at det gikk verre, sier den erfarne sjåføren Jørgen Haugenes med over 20 år på veiene i Agder.
Han kan ikke huske at det har vært så ille noen gang.
Mandag kveld fikk hengeren på tankbilen hans sleng på den speilglatte veien, og smalt inn i en liten personbil som ble sendt rett ut i grøfta.
Ulykken skjedde på riksvei 9 ved avkjørselen til Åmdal, midt mellom Skarpengland og Hægeland i Vennesla kommune.
Hvorfor salter de ikke?
— Heldigvis gikk det bra. Men veien var speilblank. Hvorfor strør de ikke? Hvorfor saltet de ikke veien tidligere? De kommer for seint. Jeg er fortvilet. For dette kunne gått så galt, sier sjåføren og forteller at han har snakket med flere kolleger i distriktet som reagerer på saltingen på veiene i vinter.
— Dette er et samtaletema når vi møtes. Vedlikeholdet av veiene er blitt dårligere, slår Haugenes fast.
Sjanseløst glatt
Haugenes forteller han kjørte i 60- 70 kilometer da hengeren hans skled ut av kontroll.
Thomas Hodne kom kjørende rett bak kvinnen som ble truffet av hengeren. Han forteller at de begge bremset ned da de så hengeren komme i deres kjørefelt. De prøvde å legge seg så langt ute i kanten av veien som mulig. Så smalt det.
Med piggdekk og firehjulstrekk
Like etterpå kom Kjetil Eskedal kjørende samme vei ned fra Hægeland. Han visste det var glatt. Med piggdekk og firehjulstrekk kjørte han i cirka 55 km/t.
— Jeg hadde akkurat kjørt forbi den andre veien og visste hvor glatt det var. Men jeg var helt sjanseløs. Da jeg trykket på bremsen la bilen seg sidelengs og skled bare videre bortover veien. Jeg prøvde å sikte meg inn mellom to av bilene som hadde stoppet på grunn av ulykken, men traff den ene, forteller han.
Kanossa på glatta
Tre personbiler og en tankbil. Redningsmannskaper og politiet sklir på skosålene mellom ulykkesbilene. Så kommer saltbilen fra Mesta. Etter at politiet har ringt etter dem.
Først må den bremse opp og skifte felt for å komme forbi den ødelagte bilen til Kjetil Eskedal. Jørgen Haugenes har akkurat fått henger og tankbil opp av grøfta. For å passere ham, må saltbilen tilbake i det andre kjørefeltet igjen. Der kan sjåføren se den lille Kia-en som ble truffet av hengeren. Hele siden er smadret. Den unge kvinnen som kjørte bilen, er sendt til sykehus med ambulanse. For å passere Thomas Hodne som ble vitne til den store kollisjonen, må saltbilen tilbake i det andre feltet igjen. Og til slutt skifter saltbilen felt for siste gang før den fortsetter ut i mørket forbi politiet som dirigerer trafikken på ulykkesstedet.
Ikke fornøyd
Avdelingsdirektør i Statens vegvesen, Johan Mjaaland, sier dette når han hører kritikken.
— Kort fortalt så er vi klar over dette, og vi har tatt kontakt med entreprenøren i dag for å se om rutiner er fulgt, og om vi kan bli bedre i fremtiden.
— Vi kan få glatte veier om vinteren, men vi vil se på om noe annerledes kunne blitt gjort her.
Mesta fikk storkontakten for kristiansandsområdet fra 1. september, og dette er dermed deres første vinter.
— Er dere fornøyd med jobben de gjør?
— Når vi tar dette opp med dem, så tyder det på at vi er usikre på om de har levert den varen de skal, sier Mjaaland.
Han sier vinteren har vært veldig utfordrende for entreprenørene til nå. Det er mye nullføre, med nedbør i form av regn. Det har også vært underkjølt regn, altså regn som fryser til is umiddelbart når det treffer bakken.
Da Fædrelandsvennen snakket direkte med Mestas mannskaper på Skarpengland etter ulykken, henviste de videre til Veivesenet.
Distriktssjef i Mesta, Terje Krommen, har ikke besvart Fædrelandsvennens henvendelse.
Kan ikke være over alt alltid
Operasjonsleder Audun Eide i Agder politidistrikt var på jobb da bilene kolliderte på glatta på riksvei ni. Han ringte Mesta om forholdene, men kan ikke kommentere den situasjonen spesielt.
— Vi ringer Mesta stadig vekk og varsler dem eller viderebringer meldinger fra publikum. Det er vanskelig for oss å si at de må dra dit eller dit. Det vet de fra før, og de må prioritere. Så stoler vi på at de gjør jobben sin. De er profesjonell i det de gjør og de har yrkesstolthet, sier Eide som skjønner at det ikke er mulig å rekke over alt.
— Ikke minst med så skiftende værforhold, og hvor fort det fryser på. Da er det vanskelig for oss å vite hva som er viktigst, sier Eide som også gjør det klart at han forstår bilistene.
— Jeg har stor forståelse for begge sider. Men bilistene har ansvaret til sjuende og sist, det gjelder alltid. Når det ropes etter saltbiler over alt, så kunne en sikkert kjørt alle landets saltbiler ut i Agder, uten at det var nok. Slik er hverdagen. Dermed må hver og én passe på å kjøre etter forholdene. Og når det er som verst, så er det ikke alltid det er trygt å kjøre. Det er nesten slik når en hører om biler med firhjulstrekk og piggdekk som snegler seg fram. Det er ikke i menneskelig makt å få ordentlige kjørerforhold over alt, alltid, sier Eide.