— Nå er vi helt i begynnelsen av denne planen, og foreløpig har vi bare snakket med politikerne om hva vi må fokusere på. Vi kan ikke være tilfreds med at Agder-fylkene ligger under midten på alle trafikksikkerhetsstatistikker, sier leder for Trygg Trafikk Vest-Agder, Ole Rath.
Følg Fædrelandsvennen på Facebook!
Alles ansvar
Sammen med flere aktører fra transportbransjen var de nylig i Oslo for å starte prosessen med strategiplanen. Roth er glad for at politikerne nå tar ansvar for å bedre sikkerheten nasjonalt.
Stadig med hjertet i halsen
— Det er ofte mye snakk om E 18 og E 39, men alle har et ansvar selv i trafikken for hva vi selv kan gjøre. Jeg er glad for at politikerne nå har ansvarliggjort seg selv. Nullvisjonen det ofte snakkes om kommer jo fra politisk hold, og da er det flott at de vil være med å jobbe på grasrotnivå med utfordringene som finnes, sier han.Fra før av er refleksbruk, bruk av sykkelhjelm og sikring av barn i bakovervendt bil trukket frem som noen av problemområdene i Agder.
Takker nei til refleks
— Vi har hatt de samme kampanjene som ellers i landet, allikevel har vi ganske dårlige tall. Dette kan selvfølgelig være fordi vi ikke har gjort en god jobb, men vi kan ikke ha gjort en dårlig jobb hele tiden. Jeg vil ikke si at sørlendingen er sløv, men det er et gjentagende fenomen som nok ligger i folkesjela. Jeg kan stå og dele ut reflekser, men de fleste takker nei og sier at de har hjemme. Når jeg spør om de også bruker refleksen går de ofte bare videre. Jeg er jo ikke interessert i hvor mange reflekser folk har liggende hjemme, men hvor mange folk faktisk bruker, sier Rath i Trygg Trafikk.
Jeg er jo ikke interessert i hvor mange reflekser folk har liggende hjemme, men hvor mange folk faktisk bruker.
En av politikerne som skal jobbe med dette er Hans Fredrik Grøvan (KrF), som sitter i Stortingets transportkomité.
— Vi har nå startet en prosess som skal lede fram til en nasjonal plan med konkrete tiltak. Fokuset skal ligge på tiltak, og ikke på målsettinger. Planen vil ha et bredt spekter, inkludert holdningsarbeid, ny teknologi for å bedre sikkerheten på veien, og vi har og mulighet for å se på tiltak som å øke vrakpanten for å få en mer modernisert bilpark i landet, sier han.
- Må få høy prioritet
Arbeidet med den nye strategiplanen vil ta tid, det er Grøvan forberedt på.
— Det vil nok ta halvannet år før planen ligger klar for Stortinget. Hvordan vi gjør tiltak er det viktigste, og derfor inviterer vi aktører som Trygg Trafikk til å samarbeide med oss. Dette er en plan som må få høy prioritet, sier Grøvan
— Bedre forbilderAndre organisasjoner som skal jobbe med dette er Norges Lastebileier-Forbund og Nei til Frontkollisjoner. Roth er opptatt av endringer på individnivå for å bedre trafikksikkerheten på Sørlandet.
— Vi må være bedre forbilder for barna våre, og vi må gjøre et felles løft for å få dette til. Agderfylkene er jo aldri på toppen av noen av statistikkene, og det er betenkelig. Jeg vet ikke hvilke tiltak vi ender opp med å bruke, men det må være noe som treffer sørlendingen, sier han.