Studerer for et bedre liv

I det som minner om et helt vanlig klasserom sitter Kenneth, «Shahid» og ti andre innsatte ved Kristiansand fengsel med hver sin pensumbok på pulten.

På tavlen står hele fotosyntesen skrevet i formler. De fleste jobber iherdig med hvert sitt fag, mens noen heller spiller dataspill.

— Det er nesten som om jeg for en liten stund glemmer hvor jeg er, sier «Shahid», som ønsker å bruke pseudonym i frykt for gjenkjennelse.

Følg Fædrelandsvennen på Facebook!

Droppet ut av barneskolen

Etter at Kenneth ble ferdig med historieprøven i forrige uke, jobber han nå med naturfag til tredje året studiespesialisering. Resultatet fra historieprøven ligger foran ham på pulten, og Kenneth legger ikke skjul på stoltheten.

— Jeg fikk en femmer! Nå har jeg nesten bare femmere og seksere, smiler han bredt.

Etter at han droppet ut av skolen i syvendeklasse, havnet han i et kriminelt og senere rusbelastet miljø. Han har vært ut og inn av fengsel flere ganger, og har derfor en del skolegang å ta igjen.

— Altfor mange år av livet mitt har gått bort til rus og kriminalitet. Det begynner å bli kostbart for meg å kaste bort tid i fengsel. Nå vil jeg ha et normalt liv, og bruke tiden min på noe fornuftig.

Rundt 40 prosent har kun grunnskole

Tall fra Kriminalomsorgen viser at syv prosent av innsatte i norske fengsel ikke har fullført grunnskole - mens 38 prosent har grunnskole som høyeste fullførte utdanning.

— Dette gjør at mange tar sin første eksamen i fengsel. En del har gått fra nederlag til nederlag, så det å endelig føle mestring er stort for mange, sier Eivind Heier, lærer ved Kvadraturen skolesenter, som har ansvaret for klasseromsundervisningen.

Han viser fram en bok hvor de har loggført alle eksamener og kurs de innsatte har tatt.

— På vårsemesteret har de innsatte tatt 50 eksamener og kurs til sammen gjennom undervisningen her. Det er imponerende for en klasse på 12 elever, sier Heier.

Han håper at tallet runder hundre når året er omme.

Les også:

Hjemmesoning som virker

Ble brakt inn dagen før eksamen

Ved siden av Kenneth sitter «Shahid» og øver til båtførerprøven. Til vanlig studerer han natur og miljø ved Høgskolen i Telemark. Men selv om han ble ferdig med årets eksamen i mai, vil han ikke ha sommerferie.

— Jeg har aldri vært så motivert for å studere som nå. Når man sitter inne, merker man fort hva man går glipp av, og hva man har mistet, sier «Shahid».

Etter å ha vært en del av det kriminelle miljøet en stund, bestemte han seg for å starte livet på nytt med utdanning i Telemark. Det var imidlertid bare ett besøk til gamle kjente som førte til et tilbakefall, og dagen før eksamen ble han varetektsfengslet.

— Det var skikkelig kjipt, for jeg var egentlig veldig klar for å ta eksamen da, sier «Shahid».

Han har tilstått vinningsforbrytelse og venter nå på dom. Han er også siktet for tvang og frihetsberøvelse, noe han håper han ikke blir dømt for.

— Man blir innhentet av gamle bekjente og gjenger som vil at man skal falle tilbake til kriminaliteten. Etter tilbakefallet innser jeg nå at jeg må kutte all kontakt med vennene mine, men det er langt fra lett. Det er jo mange av barndomskompisene mine, sier «Shahid».

- Lærerne er ikke fordomsfulle.

En del av frihetsfølelsen kommer av at de føler at de i klasserommet blir behandlet som studenter heller enn kriminelle.

— Lærerne er ikke fordomsfulle. På den måten blir du behandlet etter din motivasjon i klasserommet, ikke etter hva du har gjort som kriminell, sier Kenneth.

Undervisningen er svært individuell, og det er opp til de innsatte selv hvordan de vil legge den opp. Lærer Eivind Heier forteller at dette er fordi de sjeldent vet hvor lenge de innsatte sitter i varetekt.

— Det er en stor usikkerhet rundt når de som sitter her slipper ut. Det gjør det vanskelig å planlegge langt fram i tid og ha vanlig klasseromsundervisning. Hvis de har spørsmål tar vi derimot gjerne en fellesgjennomgang på tavlen, som i en vanlig time, forteller Heier.

Når han ikke underviser de innsatte i Kristiansand fengsel, er han kontaktlærer for en tredjeklasse ved Kvadraturen skolesenter.

— Det er fint å også undervise den vanlige eleven. På den måten blir ikke lærerne en del av institusjonen på samme måte som de ansatte i fengselet. Det kan være en fordel, mener Heier.

Minsker risikoen for tilbakefall

Rundt halvparten av de 44 innsatte i fengselet går på skole, men assisterende fengselsleder Leif Guttormsen, forteller at flere ønsker tilbudet og har satt seg på venteliste. Derfor kunne han tenke seg å utvide tilbudet med flere lærere.

— Skole er rehabilitering, og vi kan helt klart si at de innsatte står sterkere når de kommer ut i samfunnet med eksamener i baklomma, sier Guttormsen.

— Forskning viser at ved å ta utdanning i fengsel er det mindre risiko for tilbakefall, bekrefter Terje Røstvær, seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Hordaland, som har ansvar for den nasjonale fengselsundervisningen.

Han viser også til sammenhengen mellom arbeid og tilbakefall. Hvor forskere har funnet ut at for de som hadde arbeid ved løslatelse,var det 42 prosent mindre sjanse for at de kom tilbake til fengsel.

Vil bli miljøkonsulent og sosionom

Skoledagen er ferdig halv tolv, og Kenneth, «Shahid» og de andre innsatte må gå tilbake til hver sine fengselsceller. Hvis de kunne velge ville de imidlertid vært igjen i klasserommet. «Shahid» er ikke i tvil om at høyere utdanning, for ham, er veien bort fra kriminalitet.

— Jeg tenker at dette er min siste sjanse for å få orden på livet mitt. Jeg har virkelig ikke noe ønske om å komme tilbake hit.

Han sier at han har hatt mange småjobber tidligere, men for første gang kjenner han at han gjør noe han virkelig interesserer seg for.

— Jeg interesserer meg veldig for miljø og klima, og har lyst til å forske på hva mennesker har gjort med klimaet. Etter endt utdannelse vil jeg bli miljøkonsulent, sier han.

Kenneths plan var først å finne en jobb som vaktmester eller liknende, men etter å ha tatt opp utdanningen i fengselet, vil han heller ha en høyere utdanning og jobb. Nå vil han nemlig bli sosionom eller miljøarbeider.

— Jeg vil ikke bare jobbe for å jobbe, men gjøre noe jeg er motivert til. Jeg vil bruke fortida som kriminell og rusmisbruker til å hjelpe andre som sliter med det jeg har slitt med.