I skyggen fra en fortid har vi vandret gjennom livet,og undret oss så mang en gang:Hvorfor allting ble så trist og grått — så lite verd.Så sårbare i all vår ensomhet.I skyggen av en fortid,som liksom aldri ga oss fred.I savnet av den myke hånd- den kjærlighet vi håpet påda vi var små - alene.I skyggen av en fortid,hvor alle spørsmål sto i kø:Hvorfor andre - men ikke meg..Hva har jeg «gjort» som var så galt?I skyggen av en fortid,har vi prøvd å skape nuet,i en fremtid som var meningsfyltpå livets landevei.Nå har vi nådd de «gråe» år,og minnene har bleknet,men sårheten og savnetdukker opp en gang i blant.En «unnskyldning» har vi fått,i fra de de som føler seg ansvarligfor at de ikke «så» eller ikke helt forsto.Hva «tristheten» i et barneblikk fortalte- uten ord.I skyggen av en fortid,kan vi kanskje heve hodet,finne ro og glemmealle tårer vi har felt i ensomhet.I skyggen av en fortid.M.L. AndersenLyngdal