KRISTIANSAND: Den knapt seks meter lange båten er ikke blant de mest ruvende på sjøen, men eier Staale Jordan liker livet om bord. Båten seilte han ned til Frankrike for et par år siden og de siste ukene har han seilt regattaer i Frankrike, før han for ti dager siden satte skroget mot Kristiansand.

Vanligvis seiler han alene, men på hjemturen til Norge har han hatt selskap av kollegaen Benedikte Øverland. Onsdag ettermiddag var ferden over og de klappet han til kai på Sørlandet.

— I begynnelsen hadde vi det greit med fint vær, men det siste døgnet har det vært verre med dårlig vær. Da har det vært veldig kaldt på fingrene og føttene, sier Jordan.

Hardt arbeid

Livet om bord på seilbåten preges av mye arbeid, mener den 29 år gamle eieren.

— Å seile er første prioritet ombord, men man må jo sove litt. Når man er alene i båten er det en utfordring å følge med, men nå har vi vært to og da har det gått greit, forteller han. Båten har imidlertid bare en soveplass og dermed har de to om bord sovet på skift.

Det er heller ikke komforten som trekker:

— Det er ikke plass til mye i båten, sier han, og bekrefter at det verken er plass til widescreen-TV eller datamaskin.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Klar for å jobbe

Jordan jobber vanligvis i IT-avdelingen hos National Oilwell i Kristiansand og skal jobbe samtidig som han reparerer båten. Da fvn.no spurte om 29-åringen gledet seg til å komme hjem, svarte han følgende:

— Nå lengter jeg faktisk med til å jobben. Det er greit og trygt å komme tilbake på jobb.

At kjæresten, kompiser og familien møtte opp i gjestehavna for å møte ham var heller ikke noe minus.

— Det er veldig greit å komme hjem og det var et kjempefint gjensyn. Det er jo godt at noen kommer for å møte meg, sier Jordan.

Selskap av uerfaren

Turen fra Biskayabukta til Kristiansand tok ti dager, inkludert et døgns stopp i England. Før hjemturen startet mønstret en helt uerfaren seiler, kollegaen Benedikte Øverland, om bord på båten.

— Jeg hadde med meg en uerfaren seiler, som etter hvert ble oppgradert til matros, sier Staale.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Og den ferske matrosen syntes turen gikk greit.

– Det var veldig greit å være matros selv om jeg aldri har vært i seilbåt. Det var litt spesielt å miste land av syne, men det gikk stille og greit for seg. Vi hadde flott vær og jeg kan godt tenke meg å gjøre det igjen, sier Øverland, og avslutter: — Båten har jo brakt oss helt hjem.

Deltar i stor regatta

13. september går startskuddet for den neste regattaen som den lille seilbåten skal delta i. Turen går da fra Biskayabukta ved Frankrike til Brasil. Fram til avreise fra Norge i august skal båten shines.