ARENDAL: Solstad og en kollega holdt et hus i Helleheia i Arendal under oppsikt på kvelden 23. februar i fjor da beboeren satte seg på en motorsykkel og forlot eiendommen.

Politipatruljen, som spanet på huset, la seg bak motorsykkelen og blinket etter hvert med fjernlys og kraftige 1000-meterslykter.

Motorsykkelen stoppet ikke, men økte hastigheten og de to politimennene mente at sykkelen forsøkte å stikke fra dem. Ved innkjøringen til Helletoppveien bremset føreren kraftig ned og giret ned, og Solstad bestemte seg for å stoppe motorsykkelen.

Kjørte inn i bakhjulet

Politibilen ble brukt til å kjøre inn i bakhjulet på motorsykkelen og dermed låste sykkelhjulet seg. Sykkelen ble skjøvet fremover over veltet. Føreren holdt seg på beina og ble ikke skadet.

Mannen som ble truffet forklarte i retten at han aldri fikk signal om å stoppe og at han ikke ønsket å unngå politikontroll. Om påkjørselen forklarte han i retten at han nesten stod stille da bilen traff.

Politidirektoratets instruks for hvordan stansing av kjøretøyer skal stanses sier at politiet ikke kan kjøre inn i biler som er i fart.

– Forsettelig påkjørsel må ikke benyttes for stansing av to— og trehjulede kjøretøy, heter det i instruksen.

Frikjent i retten

Spesialenheten for politisaker tok ut tiltale mot Solstad, men i Aust-Agder tingrett ble Solstad blankt frikjent. Saken ble anket og i dommen fra Agder lagmannsrett heter det at retten under tvil er kommet fram til at Solstad ikke brøt lovverket.

Lagmannsretten vurderte at risikoen ved å kjøre inn i den stillestående motorsykkelen var mindre enn å la føreren fortsette ferden. Retten kunne ikke klandre politimannen for noe og frikjent ham.

Til fvn.no sier Rune Kiil Solstad at dommen er viktig og viser at politifolk må ha mulighet til å gjøre tiltak for å stoppe folk som vil unndra seg kontroll.

Føler lettelse

– Det var dette jeg hadde håpet på og føler ikke annet enn lettelse i dag. Saken har vært en stor belastning og det er klart at når jeg får et slikt utfall så er det først og fremst viktig for meg personlig og sekundært for etaten, sier Solstad.

Solstad sier videre at han hele tiden har hatt støtte fra egne kollegaer.

– I praksis betyr ikke dommen noe og jeg vil fortsette å jobbe slik jeg har gjort i mange år, avslutter Solstad.