KRISTIANSAND: — Gleden og lettelsen da jeg fikk høre at han var funnet i god behold, er ikke til å beskrive.

Mor Vera understreker ordene ved å gi godklumpen en real klem.

Barne-tv er nettopp over. Det er ro i stua og glede over at Dagfinn ble funnet i god behold, om lag tre timer etter at han ble meldt savnet fra hjemmet på Tjuvhelleren i Vestheiene. En stor leteaksjon ble satt i verk, inntil han ble funnet sovende og i god behold, ved Indre Eigevann, om lag én kilometer fra hjemmet i Tjuvhelleren 65. — Hunden fant meg i skogen, var de første ordene gutten sa til mor etter den lykkelige gjenforening.

Han fortalte også at han hadde vært på tur og var sulten.

— Dette kunne ha gått så mye annerledes, sier mor stille.

De svarteste tankene.

Og vedgår at når ens egen unge plutselig forsvinner, så er det alltid de svarteste tankene som raser gjennom hodet. I nærområdet finnes det både bekker og vann.

Far Arve Valsgård var på jobb da han fikk telefon med beskjed om at Dagfinn var forsvunnet.

— Det er en opplevelse som ikke er til å sette ord på, sier han.

— Det er en masse tanker som raser gjennom hodet.

Han kom seg hjem så fort som svint.

Dagfinn har tatt beina fatt i et ubevoktet øyeblikk. Mor Vara og søsteren Rebekka (11) satte straks i gang med å lete på steder i nabolaget der de trodde at han kunne ha gått.

— På vei opp til skolen for å undersøke også der ringte jeg svigerforeldrene, forteller hun.

De bor i nærheten.

— Noen måtte se til minstegutten, Frank. Babyen kunne ikke overlates til seg selv, sier hun.

Og legger til at de minuttene da alt dette foregikk, fortoner seg som helt forferdelig.

Vel vitende om at det ville mørkne om noen timer ble politiet varslet, og leteaksjon satt i verk.

Mens de første minuttene var kaotiske og forferdelige ble ikke timene som fulgte noen mindre påkjenning, inntil helikopter og politihund fant gutten sovende i skogen.

Ikke redd.

Overfor foreldrene har ikke toåringen antydet at han var redd på noe tidspunkt mens han var alene i skogen.

— Han har nok likevel følt at han ikke var situasjonens herre, antyder mor.

Gutten trives i natur og skog. Foreldrene er likevel imponert over at han har labbet så langt.

— Det er ulendt på deler av etappe, sier far, og synes det er flott at ferden gikk så bra.

Foreldrene retter en stor og varm takk til politiet og det øvrige profesjonelle hjelpeapparatet, samt alle de frivillige som deltok i leteaksjonen.