KRISTIANSAND: I disse dager må foreldre med 12 år gamle døtre velge om barna skal få den omdiskuterte HPV-vaksinen, som kan beskytte mot livmorhalskreft.

Regjeringen bruker 170 millioner kroner på å få vaksinen inn i barnevaksinasjonsprogrammet, men vaksinen er omdiskutert. Bioteknologinemnda oppfordret i mars regjeringen til å utsette oppstarten av vaksinasjonen, fordi nemnda mener virkninger og bivirkninger ikke er godt nok kartlagt.

Helsesøster Ketty Vallin ved Justvik skole sier til Fædrelandsvennen at mange foreldre og jenter er usikre.

Folkehelseinstituttet (FHI) anbefaler vaksinen, og mener den reduserer risikoen for livmorhalskreft med 70 prosent. Informasjonen fra FHI forteller også om svært få bivirkninger, og ingen alvorlige.

Les hva FHI svarer om vaksinen her:

— Hva er HPV-vaksine?

Svar: Det er utviklet to vaksiner mot HPV-infeksjon. Vaksinen består av kunstig fremstilte partikler som likner deler av overflaten på ekte HPV-virus. Vaksinen er ikke levende, inneholder ikke virusarvestoff og kan ikke gi HPV-infeksjon. HPV-vaksinen beskytter mot HPV type 16 og 18. Dette er de to typene som oftest gir livmorhalskreft (ansvarlig for 70 % av tilfellene). Én av vaksinene beskytter også mot HPV type 6 og 11, som forårsaker 90 % av alle kjønnsvorter (kondylomer).

- Hvordan gis HPV-vaksinen?

Svar: Vaksinen settes med sprøyte i armen og det er nødvendig med tre doser. Dose nummer to gis én til to måneder etter første dose, og dose nummer tre gis seks måneder etter første dose.

- Hvorfor gis vaksinen til 12-åringer i barnevaksinasjonsprogrammet?

Svar: Siden HPV-vaksinen virker forebyggende, tilbys vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet i god tid før gjennomsnittlig seksuell debutalder.

- Hvor lenge virker vaksinen?

Svar: De første som fikk vaksinen for 5-6 år siden har fremdeles god beskyttelse. Dette er så lenge studiene har vart til nå og oppfølging av de vaksinerte over tid vil vise om det er nødvendig med en oppfriskningsdose (boosterdose) senere i livet for å forlenge beskyttelsen.

- Hvilke bivirkninger har vaksinen?

Svar: Vanlige bivirkninger er lokale reaksjoner som smerter, rødhet, hevelse og kløe på vaksinasjonsstedet. Kortvarig feber, hodepine eller uvelhetsfølelse er også vanlig, men var nesten like vanlig hos de som fikk ”narrevaksine” i studiene. Besvimelser kan forekomme, som ved annen vaksinasjon. Det er også rapportert sjeldne tilfeller med allergiske reaksjoner i form av utslett og kløe raskt etter at vaksinen er gitt. I svært sjeldne tilfeller kan mer alvorlige allergiske reaksjoner oppstå. Helsepersonellet som er til stede er forberedt på å takle slike situasjoner.

- Kan vaksinen være farlig?

Svar: Vi har mye kunnskap om HPV-vaksinenes trygghet både fra de store vaksinestudiene og fra vanlig bruk, mer enn det som har vært vanlig når vaksiner innføres. Totalt er over 40 mill. doser HPV-vaksine distribuert siden 2006 og sikkerheten av vaksinene overvåkes nøye. Det er ikke holdepunkter for økt forekomst av kroniske sykdommer.

- Hvorfor blir vaksinen innført i barnevaksinasjonsprogrammet når det fortsatt er noen usikkerheter tilstede?

Svar: Det bygger på en avveining av gevinst og risiko ved å vaksinere og ved å la det være. Hvis vaksinen viser seg å ha så god effekt som dagens kunnskap tyder på, vil vi kunne forebygge omtrent 150 tilfeller av livmorhalskreft og 40 – 50 dødsfall av sykdommen hvert år.