– Verken jeg eller mamma har sett vannet så nedtappet

Agder Energi har forberedt seg til en eventuell vårflom og har tappet ned vannmagasinene sine. Kristin Haugeland og moren Pauline Ryningen har aldri sett Bossvatn med så lav vannstand som nå.

Publisert:

Pauline Ryningen (bildet) har aldri sett Bossvatn så nedtappet som dette før. Bildet ble tatt mandag. Foto: Kristin Haugeland

  • Tormod Flem Vegge

AGDER/BYKLE: – Nå er vannet så nedtappet at du ser bunnen av Bossvatn, forklarer Kristin Haugeland.

Mandag var 48-åringen, som bor i Arendal, på tur i Bykle sammen med moren Pauline Ryningen (78). Sistnevnte var i sine barndomstrakter.

– Vanvittig mye snø i heia

Der fikk de to blant annet oppleve Bossvatn på bunnivå.

– Verken jeg eller mamma har sett Bossvatn så nedtappet før, påpeker Haugeland.

– Vet du hvorfor vannstanden er så lav?

Vannstanden til Bossvatn er nå ganske så lav. Foto: Kristin Haugeland

– Jeg regner med at det har noe med en forestående vårflom å gjøre. Det er jo vanvittig mye snø i heia. Det er jo så mye snø at de ikke klarer å gjenåpne Brokke-Suleskarveien til avtalte tid.

Både mor og datter syntes det var vemodig å se vannmagasinet med så lav vannstand, da de kunne skimte rester fra gamle gårder som i sin tid måtte vike for magasinene.

– Både for min og mammas del var det litt vemodig å se gamle gårdsveier, rester etter gamle blomsterbed, vedovner og skotøy, sier Haugeland.

Bunnen av Bossvatn er synlig flere steder. Foto: Kristin Haugeland

47 meter under

Sverre Eikeland, beredskapsleder i Agder Energi Vannkraft, bekrefter at vannstanden i Bossvatn i Bykle nå er lav.

Den er ni meter over laveste regulerte vannstand og 47 meter under høyeste regulerte vannstand i Bossvatn, ifølge ham.

Eikeland understreker at vannet ikke er tappet ned i den forstand at vann har gått til spille for å få ned vannstanden.

Pauline Ryningen (bildet) kikker ut på Bossvatn i Bykle kommune. Bildet ble tatt mandag. Foto: Kristin Haugeland

– Vi har ikke «åpnet krana», for å si det sånn. Men vi har benyttet akkurat dette vannet til produksjon av strøm, slik at det har blitt bedre plass i magasinet og slik at vi kan unngå flom, sier han.

– Poenget med å ha store vannmagasiner er å bruke oppspart vann til produksjon i løpet av vinteren. Når våren kommer er det dermed god plass i magasinene, slik at det er plass til vann fra snøsmelting, fortsetter beredskapslederen.

Overvåker snømengdene

Dette bildet fra damanlegget knyttet til Langevatn i Åseral. Bildet ble tatt i slutten av april. Foto: Agder Energi

Snøsituasjonen i fjellet overvåkes nøye. Det sendes ut mannskaper som gjør målinger av snømengdene.

– Faste geografiske punkter sjekkes. På et aktuelt punkt tas det ut en søyle med snø, som man finner tettheten og vekten på. På det grunnlaget forsøker man å beregne hvor mye vann som havner i magasinene når snøen smelter, forklarer Eikeland.

– Blir det flom i Agder i vår?

– Vi har god plass i magasinene våre, og vi er ikke ekstra bekymret for flom i de store, regulerte vassdragene våre. Men i de små, uregulerte vassdragene kan det skje mye rart. De har vi ikke kontroll over. Om det blir flom der avhenger av lokale forhold og været. Hvis det blir mye regn og høye temperaturer, som fører til mye smeltevann, kan det bli flom. I Otra sør for Byglandsfjord har vi ingen magasiner for lagring av vann. Blir det snøsmelting og masse regn der, så blir det flom, sier beredskapslederen.

– Men totalt sett er vi ikke bekymret for en ekstraordinær flom i år, understreker han.

Agder Energi har rundt 130 små og store damanlegg i Agder.

Selskapet har et titalls store vannmagasiner. Samtlige av disse er tappet ned for å være forberedt på den kommende snøsmeltingen.

Tips eller tilbakemelding til journalisten?
Tormod Flem Vegge tormod.vegge@fvn.no
Publisert:
Fædrelandsvennen ønsker en god og åpen debatt. Her kan du bidra med din mening.
  1. Agder
  2. Bykle
  3. Energi
  4. Vår