Nye DNA-svar i Birgitte-saken

Politiet har fått nye svar på DNA-prøver i Birgitte Tengs-saken. Resultatene er så interessante at politiet etter det Aftenbladet kjenner til kommer til å gå i gang med taktisk etterforskning av det snart 24 år gamle drapet.

Publisert:

Birgitte Tengs ble drept like ved hjemmet sitt ved Kopervik på Karmøy natt til 6. mai 1995. Foto: Våge studio / NTB scanpix

  • Hans Petter Aass
  • Cornelius Munkvik
Denne artikkelen er over ett år gammel

Etterforskningsgruppen i Sør-Vest politidistrikt skal nylig ha fått tilbakemelding fra et institutt i Østerrike som har undersøkt biologisk materiale fra Birgitte Tengs-saken.

Politiet vil i løpet av senest fredag komme med en pressemelding i forbindelse med den nye utviklingen i saken, får Aftenbladet opplyst.

Politiinspektør Lars Ole Berge som leder den nye etterforskningen i saken, sier til Aftenbladet torsdag ettermiddag at han ikke ønsker å kommentere opplysningene.

Haugesunds Avis omtalte saken først.

- Vi mottok nylig analyseresultatene, og vi går nå grundig gjennom rapporten. Som vi har sagt tidligere, kommer vi ikke til å kommentere analyseresultatene før vi har vurdert disse nøye og eventuelt foretatt nødvendige etterforskningsskritt i saken, opplyser påtaleansvarlig, politiinspektør Lars Ole Berge i Sør-Vest Politidistrikt i en pressemelding.

Berge opplyser at dette arbeidet vil være tidkrevende, og politiet vil trolig ikke komme med mer informasjon om analyseresultatene etterforskningen før høsten 2019.

Gjenopptatt i 2017

Birgitte-saken ble henlagt av førstestatsadvokat Harald L. Grønlien 8. november 2004. Begrunnelsen for henleggelsen var at det på det tidspunktet, mente påtalemyndigheten, ikke var mer å etterforske i saken.

13 år senere, i desember 2017, gjenopptok Sør-Vest politidistrikt etterforskningen etter anbefalinger fra Kripos’ Cold case-enhet. Cold case ble opprettet i 2015 etter at Stortinget året i forveien fjernet foreldelsesfristen for de mest alvorlige volds- og sedelighetsforbrytelsene.

Under en pressekonferanse i forbindelse med gjenopptakingen sa lederen av Cold case-enheten, Espen Erdal, følgende: «Etter vår vurdering er det konkrete etterforskningsskritt som bør følges opp. Etterforskningsskritt som vi tror kan lede til en oppklaring.»

På dette tidspunktet hadde Cold case-enheten, etter ønske fra politidistriktet, sett på saken i ti måneder med tanke på en mulig gjenopptakelse.

- Ikke etterforsket

Selve rapporten Cold case-enheten overleverte politidistriktet er unntatt offentligheten. Erdal ville derfor ikke avsløre funn Cold case-enheten hadde gjort. Under pressekonferansen advarte enhetslederen mot å tolke gjenopptakelsen som at man sto overfor et nært forestående gjennombrudd i den nå 24 år gamle drapssaken.

«Vi har ikke et dna-treff eller en mistenkt som etterforskningen vil bli rettet mot», sa Erdal den gangen.

LES OGSÅ: Reklamebyrå ville hjelpe politiet i jakten på Birgittes drapsmann

Enhetslederen la til at etterforskningen av drapet på Birgitte Tengs var en av de mest omfattende etterforskningene man til da hadde sett i Norge.

Dette er ikke advokat Arvid Sjødin, som er forsvareren til Birgitte Tengs’ fetter, enig i.

- Denne saken har aldri vært etterforsket. Det er bare bruddstykker som har vært etterforsket. Hvis den nye rapporten fra Kripos betyr at saken ikke skal ligge nede lenger, er det håp om å få løst saken, sa Sjødin da gjenopptakelsen var et faktum.

Beklaget overfor fetteren

Under avhør tilsto fetteren at det var han som hadde tatt livet av Birgitte. Denne tilståelsen ble etter kort tid trukket. Høsten 1997 ble fetteren likevel dømt i Karmsund herredsrett for drapet. Dommen ble anket til Gulating lagmannsrett hvor tiltalte ble frifunnet.

Samtidig ble han imidlertid dømt til å betale oppreisningserstatning til de etterlatte. Dette er mulig fordi beviskravet i sivile saker er lavere enn i straffesaker.

LES OGSÅ: Dette er Birgitte-saken

I et brev sendt til den frifunnede fetteren, skriver etterforskningsledelsen at tilståelsen som fikk ham dømt i herredsretten, ikke lenger gjelder. I brevet beklager politiet også at fetterens rettigheter etter straffeprosessloven ble tilsidesatt under avhørene av ham. Det var under disse avhørene at den mye omtalte tilståelsen kom.

Politiinspektør Lars Ole Berge skriver følgende: «Politiet bekrefter samtidig at NN (navnet på Birgittes fetter) ikke på noe tidspunkt etter at ny etterforskning ble igangsatt 3. januar 2017 har hatt status som mistenkt eller siktet i saken.»

Til advokat Sjødins store forargelse nektet likevel Høyesterett å omgjøre den sivile dommen mot Birgittes fetter.

- Det er ingenting som overrasker meg når det kommer til juss i Norge, var fetterens forsvarer da Høyesteretts avgjørelse ble kjent.

Tips eller tilbakemelding til journalisten?
Publisert:
Fædrelandsvennen ønsker en god og åpen debatt. Her kan du bidra med din mening.