— Her måtte vi velge mellom referat eller å være genuint opptatt av næringsutvikling. Tenk reaksjonene fra folk og pressen hvis vi hadde ødelagt denne etableringen fordi noe lakk ut, sier ordfører Torhild Bransdal.
Hun mener saksbehandlingen har vært forsvarlig og profesjonell.
Kommunen tar en stor risiko når den ikke produserer dokumenter fra hele prosessen i en så viktig sak.
- Stor risiko
— At de tør, sier professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen, venndølen Magne Strandberg. Han er ekspert på erstatningsrett og offentlig rett.
— Kommunen tar en stor risiko når den ikke produserer dokumenter fra hele prosessen i en så viktig sak. Hva hvis det blir tvist i ettertid? Hvordan har kommunen tenkt å dokumentere sine standpunkter og hva som ligger til grunn for dem, spør han.
Strandberg mener kommunen muligens har brutt både offentlighetsreglene og saksbehandlingsreglene, men fremfor alt mener han det er et høyrisikoprosjekt å basere seg på muntlighet i forberedelsene til en så stor sak.
Datalager
Før jul sendte Vennesla kommune ut pressemelding om investeringer på opptil ti milliarder kroner når Peder Nærbø og Bulk Eiendom skal utvikle Støleheia til Norges datalager-senter.
Les også:
Vil skape nytt industrieventyr i Agder
Les også:
Jubler for datasenter-planer
Nærbø har gjennom Waterfront Management AS fått opsjon på å kjøpe 408 dekar på Støleheia.
Fædrelandsvennen har i et par uker bedt Vennesla kommune finne fram alle dokumenter i saken. Vi har fått to:
• Saksframlegg til plan— og økonomiutvalget (formannskapet), skrevet 23. august og behandlet som lukket sak 71/14 den 16. september i fjor. Framlegget ble enstemmig vedtatt, men det står det ingenting om i protokollen fra møtet. Det står heller ikke at investor Peder Nærbø var til stede og orienterte.
• Opsjonsavtale mellom Waterfront Management AS og Vennesla kommune, undertegnet av Nærbø og ordfører Bransdal. Avtalen er datert februar 2014, men det kaller kommunen en feil. Den ble faktisk underskrevet i slutten av oktober i fjor. Avtalen gjelder tre år.
Det finnes også et notat der kommunens advokat kvalitetssikrer opsjonsavtalen. Opsjon er avtalt og vedtatt, men Fædrelandsvennen får ikke innsyn. Næringssjefens begrunnelse er «intern saksforberedelse».
Tok det muntlig
Vennesla kommune har i over to år hatt dialog med Peder Nærbø om etableringen. Nærbø har krevd total diskresjon. Det har han fått. På spørsmål om andre dokumenter i saken, svarer næringssjef Torgeir Haugaa:
Vi tok nesten alt muntlig over telefon eller over bordet. Dermed unngikk vi dokumenter og journalføring
— Jeg kan ikke gi dokumenter som ikke finnes. Vi tok nesten alt muntlig over telefon eller over bordet. Dermed unngikk vi dokumenter og journalføring. Det var ikke noe som trengte å dokumenteres underveis.
— Har dere ikke en logg over prosessen? Hvem møtte hvem og drøftet hva, når? Hva med eposter, møtereferater, innkallinger?
— Nei. Ingenting, svarer Haugaa.
Han kan ikke svare på hvor mange møter det har vært mellom kommune og utbygger. Han sier rådmann og ordfører har deltatt på noen få.
— Og ingenting er altså arkivert?
— Nei, svarer Haugaa.
- Har brutt loven
Juridisk rådgiver Kristin Foss i Norges Presseforbund mener kommunen har brutt loven.
Saksbehandlingen skal være åpen, offentlig og etterprøvbar
— Her mener jeg kommunen har unnlatt å lage skriftlige dokumenter for å holde saken hemmelig. Etter min mening er det brudd på offentlighetsloven og god forvaltningsskikk. Saksbehandlingen skal være åpen, offentlig og etterprøvbar. Det er derfor forvaltningsloven paragraf 11 snakker om å skrive ned opplysninger man får muntlig, sier hun.
En av Norges fremste eksperter på offentlig rett, professor Jan Fridtjov Bernt i Bergen, sier dette:
— Det virker som det er begått flere grove brudd på offentlighetsloven og kommuneloven. Det følger av alminnelige prinsipper for korrekt saksbehandling at all relevant, faktisk informasjon som fremkommer muntlig, nedtegnes og inngår som en del av premissene for den avgjørelse som skal tas, sier han.
Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Agder, Dag Ingvar Jacobsen, reagerer også:
— Det høres ut som ganske åpenbare og bevisst brutt på normal saksbehandling når kommunen er i dialog med en part i to år uten å journalføre eller dokumentere noe fra dialogen. Offentligheten avskjæres fra samtidig eller senere innsyn og gjennomsiktighet hindres, sier han.
- Som vi pleier
Rådmann Svein Skisland uttaler:
— Jeg ser ikke avisens problemstilling, og mener vi har gjort som vi pleier i næringssaker. All relevant informasjon finnes i de to dokumentene som nå er offentlige
— Hva med lovens krav om å nedtegne?
— Her var det viktig for oss å ha fokus på resultatet, og all relevant informasjon er behandlet av plan- og økonomiutvalget som nærings- og eiendomsutvalg, sier Skisland, som ikke vil kommentere Strandbergs kritikk, fordi han mener den er mer teoretisk enn reell.
Har solgt fengselstomta
Waterfront Management AS har opsjon på å kjøpe arealet hvor Vennesla kommune håper å plassere nytt landsdelsfengsel.
Får Vennesla fengsel, kan vi få tomten tilbake. Alternativt kan vi kjøpe mer areal på Støleheia. Det er plass nok
— Ja, det er riktig, men dette blir ikke noe problem. Får Vennesla fengsel, kan vi få tomten tilbake. Alternativt kan vi kjøpe mer areal på Støleheia. Det er plass nok, sier næringssjef Torgeir Haugaa.
Ordfører Torhild Bransdal sa i desember at det var plass til både fengsel og datalager. Hun sa da ikke noe om hva kommunen har avtalt.
Vennesla kommune har gitt Peder Nærbø og hans selskap opsjon på å kjøpe næringsarealene som kommunen eier på Stølen. Så lenge kjøpekontrakt ikke er skrevet, har kommunen en rett til å ta ut igjen et areal av handelen. Retten gjelder bare hvis formålet er fengsel.
Hvis Nærbø har utøvd opsjonen og kjøpt, står Vennesla formelt uten fengselstomt. Haugaa mener det er uproblematisk
Han sier kommunen da kan kjøpe annet areal på Støleheia. Kommunen har ikke sikret seg slik rett gjennom opsjon med grunneierne i området.
Selger for ca 4,5 millioner kroner
408 dekar er arealet som Waterfront Management AS har kjøpsopsjon på. Vennesla kommune selger for drøyt 4,5 millioner kroner.
Salgssummen er hemmelig, og kommunen nekter å gi innsyn i den.
I saksframlegget til plan- og økonomiutvalget skriver rådmannen likevel at kjøpesummen er «satt til kommunens kostnader ved kjøpet og indeksreguleres«
Kommunen kjøpte de to parsellene på 158 og 250 dekar i november 2013 og juni 2014. I sakspapirene for disse salgene står oppgitt salgspris på 10,50 kroner pr. kvadratmeter. Summert blir det 4.284.000 kroner. I tillegg kommer noen omkostninger og advokatregninger.
Næringssjef Torgeir Haugaa vil ikke kommentere summer. Han sier kommunen ikke er opptatt av å drive forretning i denne saken, men være en tilrettelegger for næringsaktivitet.