MANDAL: — Ja, nå kan det bare komme sjørøvere. Vi er klare til å ta dem, humrer Reidar Eeg.
Han er ildsjelen for å få opp kanoner igjen i innløpet til Mandalselva. Nærmere bestemt på Kastellodden.
Kastellet stammer fra det engelske ordet castle — en borg eller festing. På 1600- og 1700-tallet var odden omringet av 12-16 kanoner for å beskytte byen mot sjørøvere og andre fiender. Under den «Store nordiske krig» som varte fra 1709 til 1720 var kanonene i alle fall i bruk, og også senere under Napoleonskrigen.
Nå kan det bare komme sjørøvere
— Det vil si, vi kan ikke med hundre prosent sikkerhet si at det faktisk ble skutt med kanonene den gangen. Men det er funnet minst to kanonkuler her i Mandal, blant annet i Sandskaret. Det er en kule jeg har i kjelleren hjemme, smiler han.
Tok initiativ
Eeg tok initiativet til å få disse tre kanonene da det skulle bygges flere leilighetsbygg i området. Han fikk gammel og siden ny eier av byggene med på å betale for anlegget. Som vil si kanonene, lavettene og å tilrette hele området blant annet med trapp.
- Ikke helt billig?
- Jeg aner ikke hva dette koster, veldig greit slik sett, humrer Eeg. Kanonene er støpt på Mandal Casting og lavettene har Frode Haugstad laget.
370 kilo
Det er tunge saker - kanonene veier 370 kilo hver. - De er gjort tunge med vilje, ingen skal kunne stikke av med dem, sier Eeg.
De er laget etter modell av kanonene som står ved den vesle parken ved bybroa — bare hakket større. Dessuten er Mandals byvåpen inngravert i dem.
17. mai-salutt
Eeg er kjent for 17. mai-saluttene fra kanonhuset på Stangheia på hver nasjonaldag. Da bruker han boller(!) og krutt for å vekke mandalittene.
— Så nå blir salutten flyttet hit? - Nei, det går ikke. Men det går fint an å fyre av disse også med boller, ler Eeg.