Nå er den omtrent så fin som ny, det vil si for 172 år siden.
Det vil også si fra den tiden da Otra og dens bredder var arbeidsplass for tømmervirke.
I sin tid, som varte i mer enn hundre år, var linebua en hard arbeidsplass.
Nå er det nasjonale kulturminnet bare idyllisk.
Den lille bygningen på Hegrenestangen på Øvre Strai, på vestsiden av Otra omtrent sju kilometer før elva når havet, er nemlig satt i ordentlig stand etter en befaring for mindre enn to år siden.
Siden har danske Christoffer Christensen fra Friluftsnekkeriet i Åseral snekret og Terje Stamsnes fra Spangereid smidd jern for totalt 50.000 kroner.
- Hjertelig takk skal også Kåre Brøvig ha. Det var han som innkalte til befaringen. Det er han som har ledet prosjektgruppa og det er han som har dykket i buas historie, sier Tomas Andreas Lie, leder av Torridal historielag og rormann for avisens utsendte.
Buas historie startet i 1842, etter betydelig drama tre år tidligere.
- I 1839 ble Thygesons Minde, senere kjent som den første Lundsbroa, smadret og delvis flyttet til havs, etter at isgang sprengte bommen på Strai og førte mengder av tømmer i stor fart mot byen.
historie på veggene
Dette, og atskillig mer, fortalte Kåre Brøvig da en delegasjon for snart to år siden ankom for å befare ei bu i betydelig forfall.
Og ordene falt i god jord.
Befaringsferden i Otra
Så vel fylkeskonservator som byantikvar var med for å kikke og lytte, og ble raskt enige om å redde «et meget viktig kulturminne i regional og kanskje også i nasjonal sammenheng, nærmest fredningsverdig,» som det står å lese i Kristiansand kommunes kulturminneplan fra 1991. Inne i denne relativt ukjente attraksjonen er historie bokstavelig talt skrevet på veggene.
Carl Emil Anderson fra Sverige var der i 1890. I 1925 satte Gunvald Skråstad inn et nytt stykke kjetting.
Morfar
Etter hvert finner Tomas Andreas Lie også sin morfars navn. Det vil si Gunstein Lian, datert til 20. august 1925.
Selve bommen ble anlagt i 1704 og ble brukt til oppsamling og sortering av fløtningstømmer som ble buntet i fløter og ført til ulike sagbruk i byen.
Siden 1960 har bare et kjettingfeste vært synlig på utsiden, etter en virksomhet som neppe ville blitt godkjent av Arbeidstilsynet i dag.
Men noe av spillet, som med tykke kjettinger kunne dra bommen over til Strai-siden når det ikke var bruk for den om vinteren, er bevart i bua.
Den står der som minne fra en tid på et sted som ikke bare omfattet tømmerfløting.
Her var også ferjetrafikk, papirfabrikk, stem, sagbruk og bolighus.