Alason er medlem i formannskapet og bystyret og med i ungdomsarbeid i moskeen Muslimsk Union I Agder.

Som politiker og som en kjent person i lokalmiljøet, har han møtt unge som ønsker å verve seg til krigen i Syria.

— Dette er unge som leter etter identitet og tilhørighet. De leter etter noen som anerkjenner dem og som ser dem. Når noen så velger å reise fra oss, må det være tegn på at vi har gjort noe forferdelig galt og at arbeidet vårt ikke har vært målrettet.

Han mener at både de muslimske miljøene, frivillige organisasjoner og det offentlige ikke gjør nok for å fange opp unge muslimer som er i ferd med å falle utenfor.

— Først blir de ekskludert fra det norske samfunnet, og så er de ikke akseptert av sitt eget miljø. Da blir de et lett bytte for de som rekrutterer til disse organisasjonene. De er til stede når vi andre sover, sier Alason.

Vil gjøre forskjell

PST i Agder fortalte torsdag at de oppsøker unge som de mener planlegger å reise til Syria for å delta i krigen. På denne måten skal de hindre dem fra å reise.

Alason sier at han ikke har snakket med unge som har reist. Men han har hatt samtaler med unge som kan tenke seg å gjøre det eller som ikke ser noe galt i å gjøre det.

— Dette er ikke unge som vil utføre en kriminell handling, men som vil gjøre en forskjell. Når jeg møter noen som har slike tanker, har vi en skikkelig gutteprat der jeg snakker om hvilke konsekvenser det kan ha å reise.

Alason mener de muslimske miljøene ikke er flinke nok til å fange opp de som står i fare for å bli Syria-krigere og han ber foreldre til unge muslimer følge med.

— Hvis barnet ditt sitter 14 timer framfor skjermen, må foreldre være på vakt. Jeg var tilstede på et møte der somaliske mødre fikk se hva som finnes på nettet, og de var i sjokktilstand etterpå.

Rekruttert

Europa har allerede blitt rammet av terror utført av Syria-krigere. I mai drepte Mehdi Nemmouche fire personer på det jødiske museet i Brussel.

— Cirka 40-50 med norsk opprinnelse skal være i Syria nå. I tillegg har rundt 20 kommet tilbake til Norge. Bekymringen er at kamperfaringen kan gjøre enkelte mer motivert for å utføre terror her i Norge, sier terrorforsker Brynjar Lia til Bergens Tidende.

Ansvar

Alason mener at det forebyggende arbeidet må bli mer målrettet når så mange som 50 har reist fra Norge til Syria.

— Det er på tide man styrker skolene, fritidshusene og idrettslagene. De må ha en plan for hva de skal gjøre hvis de ser at noen begynner å falle utenfor.

— Du legger et veldig stort ansvar på alle rundt Syria-krigerne. De har vel et personlig ansvar?

— Jeg er opptatt av at vi skal forebygge. Men når man først har har reist og vil krige, har han man ikke lenger noen tilhørighet med det norske samfunnet. Da mener jeg at de like godt kan bli der, sier Alason.

— Og hvis de kommer tilbake?

— Da forventer jeg at alle som vet noe, tar kontakt med myndighetene. Dette er en såpass alvorlig trussel mot Norge at vi alle må ta ansvar.

For enkelt

Religionshistoriker ved UiA, Alexandra Irene Larsen, mener det er for enkelt å skylde på lite inkludering.

— De må ville integreres hvis de skal integreres. Det er for mange som skylder på samfunnet i så måte. Det norske samfunn er et åpent, trygt og inkluderende samfunn. Se bare på hvor integrert og inkludert første generasjons innvandrere ble på 60 - 70- tallet i Norge. Nå er det for lett å holde seg i sine egne kulturelle enklaver innenfor det norske samfunn.

Hun mener unge som blir utsatt for hat fra imamer og venner er mest i faresonen.

— Vi må huske på at mange av disse ikke ønsker å bli integrert i Europa, samme hvor mange kurs og integreringstiltak de deltar på. Det brukes ofte propaganda som at Norge og Vesten er imot, og i krig med, deres Ummah. Eksempler kan være krigen i Afghanistan og bombing i Libya. Dermed er deres terror tilbake mot vestlige mål berettiget i deres øyne.

Forent hat

Larsen mener at det som skjer i radikaliseringsprosessen er at målet helliger middelet. Saken blir så viktig at liv kan ofres.

— De blir hjernevasket og radikalisert over tid, også i Norge, gjennom radikale nettverk og hatpredikanter i moskeene. Det sosiale aspekt er viktig for dem. De forenes i et hat mot Vesten og deres ønske om er nytt kalifat.

Kalifat vil si et forent muslimsk land, i ytterste konsekvens et verdensherredømme.

— Radikale grupper kan strides internt, men forenes i hatet mot Vesten. Ett og ett område skal erobres, slik ISIS nå gjør. Også Det muslimske brorskapet, som av norske forskere ofte feilaktig anses som moderate, demokratiske og som KrF, radikaliserer unge nettopp av denne grunn og har aldri lagt skjul på deres ønske om å erobre Europa og verden.