— Det florerer med ord som spiller på juletradisjoner og våre følelser for julematen, sier Kaja Lund-Iversen, politisk rådgiver for mat og handel i Forbrukerrådet til Aftenposten.
De har vært ute i butikkene og sjekket julematen for oss. En butikk fra hver av dagligvarekjedene er besøkt, og varer fra flere leverandører er undersøkt i butikk.
- Vi ønsket å sjekke om det er enkelt for forbrukerne å finne ut hva julemat og juledrikker inneholder, sier Lund-Iversen.
De har sett på om merkingen av julematen tilfredsstiller kravene som er gitt i merkeregelverket og i hvilken grad det brukes selgende ord og uttrykk. Maten skal være det den utgir seg for å være, og merkingen skal ikke villede.
Hun sier produsentene bruker ord det er vanskelig å tilbakevise, mens de krydrer emballasjen med nisser, grankvister og dompaper.
- Mormor brukte neppe tilsetningsstoffer
— Det er på sin plass å stille spørsmål ved beskrivelser som «laget etter tradisjonell oppskrift», hvis matvaren inneholder tilsetningsstoffer. Jeg tviler på at mormor sto på kjøkkenet og puttet i tilsetningsstoffer når hun laget julematen, sier Lund-Iversen.
I rapporten fra Forbrukerrådet, under overskriften Kjøttpålegg og pølser, står det tørt:«Håndlaget er et uttrykk som går igjen på produktene til Gilde. Også Finsbråten julesylte og lefsesylte er merket håndlaget. Om et produkt er håndlaget er ikke enkelt å vurdere, men det må kunne forventes at menneskehender er det sentrale «verktøyet» i produksjonen av det enkelte produkt.»
— Jeg har mine tvil til at all maten produsentene merker «håndlaget» er det i den betydningen forbrukerne tenker, sier Lund-Iversen.
Hun trekker frem juletallerkenen fra Fersk & Ferdig, som produseres av Norgesgruppens Unil, som et eksempel.
— Har kokken stått og lagt på tre poteter og øst opp saus til hver boks? er pølsene håndlaget og har hun selv rørt i sausen?, spør Lund-Iversen.
— Vi mener vi er godt innenfor når det gjelder merking av disse produktene, og har jobbet mye med det. All maten legges på brettet for hånd, riktignok kommer alle brettene på et samlebånd, medisterkakene er stekt for hånd og sausen øses oppå. Dette beskrives på baksiden av produktet som at vi følger prinsippene av «god hjemmelaget mat», men det jo er laget i en bedrift, sier kommunikasjonssjef Kine Søyland i Norgesgruppen, selskapet bak blant annet Meny, Kiwi og Spar.- Det er vanskelig å vurdere om denne typen begreper er brukt på en måte som ikke virker villedende. Det er sjeldent forklart hvorfor produktene med rette kan merkes på denne måten, sier en kritisk Lund-Iversen.
Håndlaget? Ja, noe er faktisk det
Et av produktene som er trukket frem av Forbrukerrådet, er Finsbråten.
- Jeg er så glad du spør om det, svarer administrerende direktør Harald Bjerknes i Finsbråten når vi ringer.
— Der vi har brukt ordet «håndlaget», har vi faktisk laget maten for hånd. Men det er mange som misbruker disse begrepene, og det håper jeg nå det blir ryddet opp i, sier Bjerknes som trekker frem julesylten som ett av produktene fra dem som er helt håndlaget.
Nortura sier til Aftenposten at merkingen skal være godt tilgjengelig, selv om det er jul.
- At det pyntes med litt farger og juledesign er jo naturlig, men skal ikke gå på bekostning av god forbrukerinformasjon, sier informasjonssjef Ellen Flø Skagen, som lover å studere rapporten når den offentliggjøres.
— Vi er alltid opptatt av å ha korrekt forbrukerinformasjon, samtidig som vi ønsker å fremheve egenskaper som tradisjon og kvalitet i julen når dette er spesielt viktig for folk, sier hun.
Julematen ikke holdbar til jul
Rapporten beskriver også hvordan noe av den ferske julematen ikke varer til jul.
— Maten er datomerket slik den skal, likevel kan det være forbrukere som ikke ser så nøye på dette når de handler inn til jul. En regner kanskje med at den som er merket julemat også kan spises i julen, sier Lund-Iversen.